Goulven Marie ved starten av Med Max

Goulven Marie, skipper på Lagoped Family, har tatt fatt på en ny utfordring: Med Max. En beretning om en doublehanded-seilas sammen med Nasser Arraiss, skrevet av journalisten Laurent François.

De siste justeringene, rydding av båten, klargjøring av seilene … Og endelig, klokken 11, la Qwanza Bexa ut fra kaien i Port-Camargue for å komme seg til startområdet søndag 29. september, og tok starten i den første utgaven av Med Max. De 16 Class 40-båtene som deltar i seilasen, skal konkurrere på en bane på rundt 700 nautiske mil, altså nesten 1400 km. Etter å ha rundet en bøye utenfor Sète setter de kursen mot Balearene. Deretter må de passere sørøst for Menorca før de setter kurs vestover, passerer sundet mellom Ibiza og Formentera og så setter kursen mot Saïdia, nordøst i Marokko. Det er her målgangen finner sted.

Goulven og Nasser er toppmotiverte og satser på kunnskapen sin om seiling i Middelhavet og de særlig omskiftelige værforholdene der for å skille seg ut. Noen minutter før avgang viste de i alle fall et jerngodt humør og en usedvanlig motivasjon. De regnet med å nå Menorca om to dager, altså tirsdag 2. oktober. Så sant vinden, Eol, ikke tar seg en lur!

Kampen er intens i denne første utgaven av Med Max, som startet søndag 29. september fra Port-Camargue. Og om bord på Qwanza Bexa har Goulven og Nasser nok å gjøre. Helt fra starten, da de la seg i tet, viste de at de har det som skal til for å konkurrere med de beste. De lå faktisk først helt til de kom ut på høyde med Palavas: «Vinden kom inn fra babord og var mindre gunstig for oss», forteller Goulven. «Dermed fikk de som lå mindre inn mot kysten enn oss, en fordel, og vi gled bakover på resultatlisten. Men vi er fortsatt med i kampen. Det er målet vårt. Derfor kommer vi ikke til å ta noen radikale valg.»

Sent på ettermiddagen mandag 30. september lå Qwanza Bexa side om side med de andre «pointus»(*) som deltok i seilasen. Goulven og Nasser befant seg rundt 40 nautiske mil fra Kapp Cavalleria, nord på Menorca. De holdt 7 knop i en sørvestlig vind på 9 knop og flatt hav: «Dette er ren lykke», forsikret Goulven. «Vi er 25 mil fra de første, som er «scow»-båter (*). Vi seiler på sikt. Men ingenting er avgjort. Den kommende natten blir svært teknisk.»

Qwaza Bexa ventes å passere sørøst for Menorca rundt klokken 3 tirsdag 1. oktober.

(*) Det finnes to typer Class 40. De som har en V-formet, såkalt «spiss» baug, slik Qwanza-Bexa har, og de som har en avrundet baug – de mer moderne scow-båtene. De er generelt raskere, særlig på lens. I al Med Max vil det bli satt opp en rangering for de to kategoriene. 

Om bord på Qwanza Bexa, som nådde Menorca i natt og befant seg sør for Mallorca tidlig på kvelden, må man ha spesielt sterke nerver. Goulven og Nasser måtte lenge hanskes med en Eol som ikke var i særlig god form, noe som tvang dem til å manøvrere konstant samtidig som de måtte smøre seg med tålmodighet: "Vi har ikke hatt flaks med vinddreiningene, beklaget Goulven midt på dagen. Hver gang vi tok igjen båtene foran, oppsto det et ugunstig scenario. I morges trodde vi at vi kunne passere fire båter da vinden skulle dreie østlig, men den dreide sørlig ..."

Til tross for problemene holdt de to seilerne fortsatt kontakt med flåten. Regattaledelsen hadde nemlig besluttet å forlenge banen: Etter passeringen av sundet mellom Mallorca og Formentera skulle de seile opp mot Columbretes-øyene, utenfor Valencia. Det ville krydre kampen ytterligere!

"Det er alltid det samme siden vi nådde Balearene: De første seiler rett frem, mens vi må krysse!" Goulven og Nasser har i 48 timer måttet hanskes med en Eol som er mer lunefull enn noen gang. Selv om vinden faktisk er gunstig for mannskapene som har tatt ledelsen, er situasjonen bak et virkelig puslespill. Det gjelder ikke minst om bord på Qwenza Bexa, som skrudde opp farten torsdag 3. oktober før de nok en gang måtte revurdere taktikken: "Etter passeringen av Columbretes-øyene fikk vi 30 knops medvind, forklarte Goulven torsdag morgen. Vi tok igjen gruppen foran ved å satse på å bli i vindstrømmen så lenge som mulig. Men det viste seg ikke nødvendigvis å lønne seg. De som holdt seg nær kysten, kom bedre ut av det."

Det var imidlertid ikke nok til å svekke mannskapets moral, for Goulven og Nasser tok innpå båtene foran tidlig på kvelden. 

Tidlig på natten var Goulven og Nasser rundt 125 nautiske mil fra mål i Marokko. Og de lette fortsatt desperat etter vindens gunst. 

Da kunne de ta motgangen med ro og analysere løpet på nytt: «Vi så på kartet i hurtig avspilling for å se hvor vi hadde gått glipp av muligheten, forklarer Goulven. Det er tydelig at vi etter å ha rundet Colombrette-øyene satte kurs nordover tidligere enn båtene foran, som kunne holde seg tett langs kysten og dra nytte av en vestavind.»

Qwanza Bexa bør krysse mållinjen denne lørdagen.

Om bord på Qwanza Bexa nyter Goulven og Nasser hvert eneste vindpust fra en vind som virkelig har bestemt seg for å gjøre oppgaven vanskelig for båtene bakerst i feltet. Alle må kjempe med nebb og klør for å få seilbåten fremover. Ved dagens slutt lå Goulven og Nasser dermed 60 nautiske mil fra mål i en ganske svak vind, og de krysset frem og tilbake …

De bør nå land tidlig om morgenen. Hvis vinden ikke sovner …

Eventyret er dermed over for Goulven og Nasser, som virkelig måtte kjempe helt til mål. Vinden var helt fraværende de siste timene. Qwanza Bexa ble til og med stående helt stille, mens vinden tok seg en litt for lang lur etter mannskapets smak. Heldigvis fikk Goulven og Nasser, som krysset mållinjen litt etter klokken 17, en førsteklasses mottakelse fra marokkanerne. Det ga dem muligheten til å hente seg inn før de selvfølgelig legger ut på havet igjen! 

Etter en kort pause skal Goulven ut på havet igjen og delta i Rolex Middle Sea Race, som starter 19. oktober.

Han ser tilbake på Med Max, der han og Nasser opplevde sterke og uforglemmelige øyeblikk: 

Hvilken oppsummering gjør du deg av denne Med Max?
Oppsummeringen er svært positiv. Å være på startstreken i dette løpet etter alle eventyrene jeg har opplevd de siste månedene (mastebrekk under Transat CIC, red.anm.) var allerede en seier. Menneskelig sett var møtet med Nasser, som er en dyktig seiler, fantastisk.

En ny mast, nye innstillinger … Synes du båten hadde bedre ytelse?
Båten går fort, særlig i lite vind. De nye seilene er svært godt skåret. Og som prikken over i-en gir dekoren helheten et flott utseende. Den er veldig fotogen!

Hva var det beste øyeblikket for deg under denne regattaen?
Starten og målgangen var uforglemmelige øyeblikk. Vi vant starten, men i euforien glemte vi å finne tilbake til fokus da brisen tok seg opp.

Hvilke angrer har dere derimot?
Vi var ikke særlig inspirerte i de strategiske valgene våre. Overgangene mellom to værsystemer er også detaljer vi må jobbe med.

Hvordan opplevde du marokkanernes mottakelse?
Mottakelsen var utrolig varm. Det var selvsagt et stort pluss å ha Nasser om bord. Marokkanske myndigheter satte pris på at en marokkaner deltok i regattaen. Det finnes en tydelig politisk vilje i Marokko til å utvikle seilsporten, og Med Max var en gavepakke for alle.

Hvordan ser fortsettelsen ut? 
Nasser blir litt hos familien sin. Når det gjelder meg, drar jeg videre sammen med en venn for å delta i Rolex Middle Sea Race, som arrangeres på Malta. Det er en svært prestisjefylt regatta som samler over hundre seilbåter, blant dem Class 40-båter. Å kappseile under slike forhold vil gjøre det mulig å fortsette å utvikle seg i direkte konkurranse og få opp konkurranserytmen.