Kl. 16 ved Plan de la Lai i Beaufortain. Fanny og Antoine har lagt Visorando-ruten i lommen, men det er først og fremst Antoine som fører an: Han er klatreentusiast og sykepleier i Bourg-Saint-Maurice, og det var han som foreslo dette utsiktspunktet for å se lyset skifte over innsjøen Roselend. Valentin Barrette følger etter med kameraet i hånden, på en enkel tur sammen med venner fra dalen.

Stien starter i det lave gresset og klatrer rett opp. Midt i forberedelsene til terrengløpet Petit Saint-Bernard holder Fanny tempoet uten å anstrenge seg. Hun har kommet fra Annecy for vintersesongen og kjenner ennå ikke denne fjellryggen, som Antoine, en utflyttet vosger på samme måte som Valentin, jevnlig går langs mellom vaktene. 

Nedenfor slynger veien til Cormet seg mellom seterhyttene. Fanny har den blågrønne TETRAS-jakken åpen over en lys genser: Luften er mild i denne høyden, men vinden som har gitt klippen navnet sitt, begynner allerede å feie over dalsøkket.

Ved foten av klippen tar Antoine fram telefonen. Klokken er litt over 18, og på kartet i Visorando ligger innsjøen Roselend på den ene siden, Gittaz på den andre og en liten blå prikk mellom dem, helt inntil fjellet. Han zoomer inn, viser fortsettelsen av ruta, og Fanny lener seg over skulderen hans.

Deretter skifter stien karakter. Vi setter hendene mot kalksteinen, griper en vaier noen meter og klatrer over en steinblokk. PTARMIGAN2-buksen, med ripstop-forsterkninger på utsatte områder, gnisser mot fjellet uten å ta skade av det. Antoine har dratt opp kragen på den timianfargede TETRAS-jakken. Det er en vanntett trelagsjakke av resirkulert polyester, sydd i Polen og laget for slike passasjer, der vinden kommer fra alle kanter på én gang.

Over 2 300 meter over havet åpner fjellet seg brått mot stupet. Roselendsjøen strekker seg nedenfor i en smaragdgrønn fargetone, gjennomskåret av de siste solstrålene som bryter gjennom skydekket. 

Antoine klatrer opp på fjellknausen han kjenner ut og inn, en mørk silhuett mot toppene. Vannflasken går fra hånd til hånd. Ingen staffasje eller tidtaking: bare det gyldne lyset ved slutten av en dag som deles på toppen.

Himmelen blir rosa idet trioen setter kursen mot passet igjen mellom kalksteinsryggene. Fanny tar på seg GEBO-luen for å holde den merkbart kjøligere luften ute, mens Antoine beholder SOWA-capsen. I en kløft trer silhuettene tydelig fram mot det bleke lyset over ryggene i Beaufortain. 

Nedenfor lyser månen allerede over de oransje fjellformasjonene. Nå gjenstår det bare å ta fatt på nedstigningen til Bourg-Saint-Maurice og avslutte kvelden med en steinsoppfondue.

For å planlegge din egen tur samler turkolleksjonen lagene som ble brukt den kvelden, og vår guide til valg av turjakke hjelper deg med å velge mellom hardshell, softshell og vindjakke.