Midt i mars, nordøst for Tromsø. Sju mennesker, en tomastet seilbåt ved navn Helt og en halvøy med fjelltopper som stuper rett ned i havet. I ti dager fungerer seilbåten som et flytende tilfluktssted, og hver morgen begynner toppturen der vannet slutter. Mathurin Vauthier har fortalt hele historien i bilder.

Avreisen går fra en liten norsk havn, mellom gule trehus som står på snøen. Skitrekkene sendes fra hånd til hånd opp på dekket. Kevin, den sindige kraftkaren i mannskapet, laster de tyngste sekkene uten å sette ned farten. Under den grafitt- og beige SWEECE-fleecen er kulden på kaia til å holde ut.

Adrien, skipperen, løsner fortøyningene sent på dagen. De rødbrune seilene fylles av vinden, kysten glir forbi, og de første toppene i Lyngsalpene tegner seg over fjorden. Det varer ikke lenge: Allerede den første natten slynger nordlyset seg rundt masten.

Hver tur starter med en tur i gummibåt til en snødekt rullesteinstrand. Vi tar på skiene, fester fellene, og oppstigningen begynner nesten helt nede ved havet. Bastien Lévy og Guillaume Pierrel, de to guidene, leser terrenget, velger ruten og avgjør hvor langt vi går opp.

Tempoet er jevnt, og pusten går kort i den tørre luften. Den marineblå tekniske fleecejakken PHANTOM HOODIE transporterer bort varme under anstrengelse, og pannebåndet GHEADBAND av resirkulert ull er nok til å dekke ørene. På fjellryggene åpner utsikten seg: På den ene siden topper som rager over 1 800 meter, på den andre fjorden, og Helt, bitteliten for anker.

På toppen tar vi av fellene mens vi vender ryggen mot vinden. Så kommer belønningen: smale renner mellom to klippebånd og kald snø som bevarer sporene etter svingene. Den kamelfargede SUPARIDE-buksen, laget for frikjøring, tåler puddersnø til knærne.

Nedturen ender der den startet, ved vannkanten. Vi tar av skiene på stranden, med skiene over skulderen, mens vi venter på at gummibåten skal komme tilbake og hente oss.

Om kvelden blir Helt et hjem igjen. Ulysse inntar kjøkkenet. På dekk kaster noen ut et snøre og får opp noe som kan komplettere middagen. Den hybride CORUJA-dunjakken legges over skuldrene så snart solen går ned: Den holder på varmen, kan pakkes sammen i bunnen av sekken og tørker raskt når sjøsprøyten står inn. Den er satt sammen i Polen, med et ytterstoff av resirkulert polyester.

Solnedgangene varer lenge over fjorden, før den blå timen visker ut konturene. Med den magnoliafargede GEBO RIB-lue holder man seg ute litt lenger for å speide etter det grønne på himmelen. Hvis du vil sette sammen ditt eget lag-på-lag-system, samler kolleksjonen for topptur plaggene som ble brukt i løpet av disse ti dagene, og artikkelen vår om vanntette membraner forklarer hva som virkelig beskytter mot vind og snø.