Tiphaine Dupérier sikter mot toppen av Nanga Parbat (8125 m)

Som skialpinist, høyfjellsguide og medlem av Lagoped Family er Tiphaine Dupérier ikke typen som samler på topper, men heller på estetiske linjer, sterke opplevelser og menneskelige eventyr. Etter to forsøk i skråningene på det mytiske Nanga Parbat i Pakistan legger hun ut på en tredje ekspedisjon med besluttsomhet, fra 15. mai til midten av juli 2025, sammen med taulagkameratene Boris og David, og selvfølgelig Lagoped-utstyret sitt.

Med seg har hun ingen jakt på rekorder: bare ønsket om å oppleve et rent og krevende eventyr, tro mot verdiene hennes om nøkternhet og harmoni med fjellet.

Dette nye prosjektet med Tiphaine Dupérier strekker seg over nesten to måneder, med tre ukers strategisk akklimatisering i Nepal, i Khumbu-regionen. Et viktig trinn for å øke sjansene hennes i terrenget og samtidig begrense trettheten. I år har hun valgt en mer skånsom tilnærming: «Man kan holde seg i høyden selv når været er dårlig, samtidig som man beholder en viss komfort. Det er mindre utmattende og mer effektivt», forteller hun.

Etter denne tilvenningsfasen går turen videre til Pakistan for hovedmålet: Nanga Parbat, et 8 125 meter høyt fjell som er kjent som et av Himalayas mest krevende, særlig Rupal-siden, en av verdens høyeste fjellvegger.

Boris er fjellfører i Alpene og over hele verden, og er en av de mest beskjedne og talentfulle høydeskikjørerne man kan finne. Han har gjennomført førstebestigninger med mer enn tusen høydemeter på ski.

På Himalayas arena er David en av dem som holder ut over tid. Han startet karrieren på verdens tredje høyeste fjell i 2003 og har i dag besteget 6 av de 14 åttetusenmeterstoppene. I tillegg besteg han Everest i 2022, alene og uten oksygen.

Selv om de tidligere forsøkene ble avbrutt av forholdene eller forsiktighet, er målet fortsatt det samme: å gjennomføre en skinedkjøring på Nanga Parbat i alpin stil, lett og selvstendig. «Dette er tredje gang vi prøver. Jeg har virkelig lyst til å lykkes denne gangen», sier hun. Men ingenting er fastlåst. Teamet lytter fortsatt til fjellet og er klare til å justere planene etter forholdene.

I sekken har Tiphaine med seg en Lagoped-jakke og -bukse som er spesialtilpasset denne typen ekspedisjon. Tekniske plagg utviklet for å tåle vind, kulde og gjentatt håndtering, samtidig som de gir god bevegelsesfrihet.

Jakten følger samme optimaliseringsprinsipp: mansjetter utformet for tekniske bevegelser, lommer plassert slik at de er lett tilgjengelige med klatresele, og mesh på innsiden for å legge tilbehør i. Funksjonelle detaljer, testet i felt, og alltid under utvikling.

Tiphaine er ikke bare bruker: Hun bidrar aktivt til utviklingen av Lagoped-klær. Hver ekspedisjonstur gir næring til fremtidige versjoner: lommenes plassering, glidelåsenes lengde, valg av materialer, pusteevne, slitestyrke osv. «For eksempel leter vi fortsatt etter riktig plassering av DVA-lommen på buksen, slik at den ikke havner på kneet.»

Denne konstante dialogen mellom felt og design, mellom ekstrem bruk og ønsket om miljøansvar, er en del av Lagopeds DNA. Og Tiphaine bryr seg like mye om den som om skiene sine.

Når det gjelder ski, finjusterer Tiphaine også utstyret sitt: karbonsko, kortere ski som er lettere å manøvrere på hard snø. Teltet er lett, men romslig nok for tre. Vekten er en konstant utfordring: «Jeg er ikke ekspert på ultralett utstyr, men det er noe jeg må jobbe med. Man må finne den rette balansen mellom komfort, sikkerhet og ytelse.»

Da hun kom tilbake, ga Tiphaine Dupérier oss et intervju og fortalte om bestigningen, toppen og nedkjøringen.