PFAS-frie klær: hvorfor Lagoped sier nei til disse forurensende stoffene

Den 20. februar vedtok Frankrikes nasjonalforsamling en lov med mål om gradvis å forby PFAS, disse «evighetskjemikaliene» som forurenser miljøet og helsen vår over lang tid. Lovforslaget, som ble fremmet av miljøpolitikeren Nicolas Thierry, innebærer blant annet et forbud mot flere produkter som inneholder PFAS innen 2026 og 2030, blant annet tekstilprodukter som inneholder PFAS fra januar 2030, med unntak av enkelte kategorier av tekstiler til profesjonell bruk. Dette er et stort fremskritt som viser en økende bevissthet om farene ved disse stoffene. Loven gjør Frankrike til et av de ledende landene i Europa på dette området.

Per- og polyfluoralkylstoffer, bedre kjent under akronymet PFAS, er en familie på over 10 000 syntetiske kjemiske forbindelser. De har vært brukt i industrien siden 1940-tallet på grunn av sine klebehemmende, vannavstøtende og flekkavvisende egenskaper, og finnes overalt i hverdagen vår: matemballasje, brannskum, belegg i stekepanner og ikke minst tekniske klær.

Hva er det største problemet med PFAS? Deres ekstreme persistens i miljøet. Når disse molekylene først er sluppet ut, brytes de ikke ned – eller bare svært langsomt – og samler seg i vann, jord og næringskjeden, med alvorlige konsekvenser for menneskers helse og økosystemene. Når de først er sluppet ut, forblir disse forurensningene i hundrevis, ja til og med tusenvis av år. 

Karbon–fluor-bindingene som inngår i PFAS, er blant de sterkeste i organisk kjemi. Denne motstandsdyktigheten gjør dem praktisk talt uforgjengelige i naturen, der de spres over lange avstander og forurenser elver, grunnvann og jordbruksarealer. Ifølge flere studier finnes disse forurensningene i drikkevannet og maten vi spiser.

Etter å ha observert konsentrasjonen av PFAS i miljøet vårt, er det ikke lenger noen tvil: «evighetskjemikaliene» utgjør en reell fare for alt levende, og særlig for mennesker. Eksponering for PFAS er nemlig forbundet med en stadig lengre liste over kroniske sykdommer og toksiske effekter:

• Kreft (nyre, lever, testikkel)

• Hormonforstyrrelser og infertilitet

• Forstyrret nevrologisk utvikling hos barn

• Svekket immunforsvar

De mest utsatte befolkningsgruppene er arbeidere i kjemisk industri, fagfolk som håndterer disse stoffene, og innbyggere i nærheten av sterkt forurensede områder, kalt «hot spots».

Bruken av PFAS har eksplodert de siste tiårene, til tross for vitenskapelige varsler. Her er en tidslinje over de viktigste stadiene i denne miljøskandalen:

• 1940–1950-tallet: I USA begynner 3M produksjonen av PFAS for ulike industrielle bruksområder.

• 1960–2000-tallet: Kraftig ekspansjon innen tekstiler, belegg og matemballasje.

• 1997 : Kris Hansen, en ansatt i 3M, som utnytter PFAS, oppdager omfattende forurensning (Minnesota, USA).

• 2000-tallet: Helseskandalen bryter ut i USA da advokaten Robert Bilott gransker hvordan DuPont-konsernet har sluppet ut tusenvis av tonn slam som inneholder PFOA, i miljøet. På begynnelsen av 2000-tallet kunngjør 3M at de vil stanse produksjonen av PFOS etter at helseeffektene blir avdekket.

• 2001: Stockholmkonvensjonen begynner å regulere disse persistente organiske miljøgiftene, hvorav flere forbindelser tilhører PFAS-familien.

• 2009 : PFOS – perfluoroktansulfonsyre, som av Det internasjonale kreftforskningssenteret er klassifisert som mulig kreftfremkallende – forbys i Europa.

• 2012 : Tefal, det franske merket som produserer stekepanner med slippbelegg, hevder å ha sluttet å bruke PFOA i produksjonen ved fabrikken i Rumilly i Haute-Savoie. En region som er sterkt forurenset av PFAS

• 2019 : PFOA, et mye brukt PFAS, forbys i Europa etter å ha blitt klassifisert som kreftfremkallende.

• 2020: Europa regulerer overvåkingen av PFAS i drikkevann.

• 2022: 3M kunngjør at de avslutter produksjonen av PFAS innen 2025, under press fra regelverk og helsebekymringer.

• 2023 : Fluorpolymerer klassifiseres som kreftfremkallende for mennesker.

• februar 2023: uPFAS – forslag om en «universell begrensning» av PFAS. Et europeisk forslag om å forby alle disse evighetsforurensningene offentliggjøres: Tyskland, Danmark, Norge, Nederland og Sverige foreslår en tekst som på én gang vil omfatte hele det kjemiske PFAS-universet, altså over 10 000 stoffer

• Februar 2025: Nasjonalforsamlingen i Frankrike vedtar en lov som tar sikte på en gradvis utfasing av PFAS.

• 2026 : mulig ikrafttredelse av uPFAS-forslaget, forsinket på grunn av en intens lobby- og desinformasjonskampanje fra PFAS-produserende og -brukende sektorer.

Som følge av det regulatoriske presset har industrien introdusert nye former for PFAS med kort og ultrakort kjede. Disse molekylene, som angivelig skal være mindre skadelige, er i realiteten mer mobile og vanskeligere å fjerne enn forgjengerne. I stedet for å løse problemet forlenger de den omfattende forurensningen.

Europa har registrert minst 23 000 PFAS-forurensede områder. Oppryddingen utgjør en betydelig teknologisk utfordring: Den eneste effektive løsningen er å brenne disse stoffene ved over 1 100 °C i spesialiserte forbrenningsanlegg. Ifølge et anslag fra Forever Lobbying Project kan de totale kostnadene for dekontaminering komme opp i mellom 95 og 2 000 milliarder euro over 20 år for det europeiske kontinentet.

Hvorfor er det så stor forskjell i anslaget over kostnadene ved forurensningsbekjempelse? I et optimistisk, men urealistisk scenario, der alle PFAS-utslipp skulle opphøre i morgen, ville oppryddingen «bare» koste 95 milliarder euro. Det mer realistiske scenariet på 2 000 milliarder euro tar derimot ikke hensyn til belastningen på landenes helsevesen eller de negative eksternalitetene. 

Hvis forurenseren betaler-prinsippet ikke anvendes, vil regningen bli sendt videre til forbrukerne. Hver europeisk husholdning kan måtte betale 480 euro per år for å fjerne PFAS fra drikkevannet. En ublu kostnad som understreker hvor viktig det er å forby disse stoffene ved kilden.

Friluftsklær er blant de første som berøres av bruken av PFAS, særlig i membraner og vannavvisende behandlinger. Et av PFAS-stoffene som har fått mye omtale de siste månedene, brukes nemlig i kjøkkenredskaper og vannavvisende og vanntette jakker. Det dreier seg om fluorpolymerer, en kategori «høytytende» PFAS-stoffer med enestående vannavvisende og klebefrie egenskaper.

Men hos Lagoped har vi tatt et radikalt valg: Ingen PFAS i produktene våre, helt siden merkevaren ble grunnlagt.

Vi samarbeider med engasjerte partnere som Sympatex, som tilbyr fluorfrie, vanntette og pustende membraner. Våre vannavvisende behandlinger bygger på alternative teknologier som tar hensyn til miljøet og sikrer effektiv beskyttelse uten å påvirke helsen til kundene våre eller planeten.

For å forlenge effekten til vannavvisende klær oppfordrer vi kundene våre til å ta vare på jakkene og turbuksene sine ved å vedlikeholde plaggets vannavvisende egenskaper med en vannavvisende spray, som selvsagt ikke inneholder PFAS.

PFAS-forurensning er en alvorlig miljø- og helsekrise, og omfanget av den begynner først nå å bli forstått. Hos Lagoped nekter vi å vente på at regelverket skal pålegge oss å endre oss: Vi har valgt å utvikle tekniske PFAS-frie klær som er sunnere og mer holdbare.

Det er viktig å endre forbruksvanene våre. Som forbruker bidrar du aktivt til en mer ansvarlig mote ved å velge PFAS-frie alternativer. 

For å oppmuntre til åpenhet og gi leserne våre korrekt informasjon, gjør vi kildene som har hjulpet oss med å skrive denne kortfattede artikkelen, tilgjengelige for dere. Vi oppfordrer dere til selv å sette dere inn i omfanget av PFAS-forurensningen gjennom følgende kilder.