Lagånd: møte med grunnleggerne av et fransk friluftsmerke med europeisk produksjon
|
Mellom to vindkast og i en fjellhytte høyt til fjells ser Lagopeds tre grunnleggere tilbake på merkevarens spede begynnelse, møtet mellom dem og engasjementene deres. Christophe Cordonnier, Pierre Derieux og Julien Désécures forteller om fødselen til en fransk friluftsmerkevare med europeisk produksjon, skapt ut fra et vennskap og en felles lidenskap for fjellet.
Pierre og Christophe: de to storbyboerne i høyden
Pierre: fjellet som livsskole
Alt begynner med et paradoks. Christophe og Pierre er parisere, men parisere som rømmer så snart de kan. For Pierre Derieux, en konsulent innen opplæring og strategi, er fjellet ikke en luksus, men en livsskole: Han foretrekker utfordringene han møter med venner i høyden, fremfor middager i byen, som han sjelden deltar på. I ti år har han også fulgt opp ungdommer fra Seine-Saint-Denis som har falt ut av skolen, gjennom fjellturer – et frivillig engasjement som preger måten Lagoped tenker på tilgang til naturen.
Foto: Alex Pichon
Christophe: et konkret svar på utvinningen av råvarer
Christophe Cordonniers livsvei er en gradvis bevisstgjøring. Som tidligere ekspert på råvarefinansiering brukte han tjue år på å observere industriell utvinning i global skala, uttømmingen av ressurser og gruvevirksomhetens sosiale konsekvenser. Denne erfaringen etterlot ham med en enkel overbevisning: Dagens forbruksmodell har nådd sine grenser.
For Christophe er Lagoped det konkrete svaret på denne erkjennelsen. Ekspertisen hans gjør det mulig for ham å lede merkevaren med én besettelse: å bevise at teknisk ytelse og nøkternhet kan kombineres. Han ble ikke entreprenør for å selge mer, men for å produsere bedre, ved å ta i bruk ressursene som allerede er i omløp, i stedet for å hente ut nye.
Julien: fra ingeniør til guide
Hvis Lagoped har begge beina på bakken (og i snøen), er det i stor grad takket være Julien. Livsveien hans er ikke den til en ensom fjellklatrer, men til en mann som måtte fjerne seg fra fjelltoppene for bedre å forstå at han ikke kunne leve uten dem.
For Julien er fjellet et morsmål. «Oldefaren min drev allerede med fjellklatring på 20-tallet», forteller han. Fra han var tre år, klatret han til fjellhytter; som sjuåring gjennomførte han sin første alpinbestigning i Écrins-massivet. Likevel var det ikke guidene som fikk ham til å drømme som barn: Han så dem som «rustikke bønder», langt unna det moderne bildet av toppidrettsutøveren.
Etter ingeniørstudier i Lyon setter en ulykke under førstegangstjenesten en stopper for fremdriften hans og avbryter guideutdanningen. Julien blir så sendt til Paris, der han arbeider som IT-ingeniør i La Défense. Det er her han opplever et virkelig sanseinntrykk. Han beskriver denne perioden som en dukkert ned i filmen Blade Runner:
«Du tar metroen, og det er mørkt. Du jobber hele dagen på et kontor, og det er grått. Du går ut igjen, og det er mørkt. Du har ingen holdepunkter for tiden som går eller årstiden som skifter.»
Denne brutale kontrasten til Alpene blir et vendepunkt. Så snart han kan, fullfører han utdanningen og forlater ingeniørrollen til fordel for guidejakken. Det er nå 26 år siden han begynte å arbeide der oppe.
Ifølge Julien handler det å være guide ikke om adrenalin eller å «overgå seg selv», uttrykk han gjerne overlater til markedsføringen. For ham er fjellet en øvelse i absolutt konsentrasjon:
- Å fjerne det overflødige: «Du er så konsentrert om det du gjør at alt annet forsvinner. Hele livet ditt koker ned til ett oppdrag: å gå opp og komme levende ned igjen.»
- Radikal ærlighet: I fjellet kan man ikke late som. Fjellveggen fungerer som et speil for evnene og frykten vår. Det var denne «sannheten» han ønsket å tilføre Lagoped.
Foto: Alex Pichon
Pierre gjør oss også oppmerksomme på at vennen hans ikke bare arbeider som guide og ledsager kundene sine i fjellet. Han er en lidenskapelig guide som er sterkt engasjert i kunnskapen om høyfjellsmiljøet, og bidrar på to måter:
- Å skrive klatreførere. Som forfatter av sju referanseverk har han millimeterpresis kjennskap til terrenget. Å skrive en klatrefører handler om å kunne tyde hver eneste bevegelse i landskapet for å veilede andre – en presisjon han i dag anvender på ergonomien i Lagoped-klærne.
- Værmelderuting: Julien rådgir om internasjonale ekspedisjoner. Evnen til å lese det usynlige og forutse værforholdene er avgjørende: Den sikrer at Lagoped-produktene er utformet for å møte de mest uforutsigbare forholdene, der feil ikke er tillatt.
I trioen er Julien den som tilfører teknisk grundighet. Han nøyer seg ikke med å bruke klærne; han dissekerer dem. I trioen har han også ansvaret for kontakten med og tilbakemeldingene fra feltet, sammen med guidefellesskapet, et krevende publikum som Christophe oppsummerer med et glimt i øyet: « Guider lytter bare til guider. »
Et taulag født av tilfeldighetene, på alpine stier
Hvis Lagoped eksisterer, er det takket være en tilfeldighet. Pierre og Christophe, som ikke kjente hverandre, krysser Alpene på egen hånd med familiene sine, sover ute og bærer med seg frysetørkede måltider.
« Vi møtte en annen galning som gjorde det samme som oss med barna sine. »
Tilfeldighetene gjør at de møter hverandre igjen to ganger på rad den samme sommeren, midt ute i ingenmannsland. Taulaget var født. Pierre introduserer senere Julien for Christophe på en solrik terrasse i Sallanches. Teamet er komplett.
Merkevarenavnet oppstår etter et møte ved Fond d'Aussois-hytta, ikke langt fra Dent Parrachée. « Vi ville ha et navn knyttet til naturen. Jeg så disse fuglene i snøen for første gang der oppe; om vinteren sover de i små groper. Det er dyret som virkelig hører hjemme i fjellet », forklarer Christophe. Rypa, denne fuglen som skifter fjærdrakt gjennom årstidene for å tilpasse seg, blir totemet til en merkevare som også ønsker å tilpasse seg begrensningene i stedet for å ignorere dem.
Fotokreditering Sébastien de Danieli
Et fransk outdoor-merke produsert i Europa, født av en avvisning av utvinning
Opprinnelig var målet full skreddersøm: å produsere kun på bestilling, eller til og med ett plagg av gangen, for å eliminere problemet med usolgte varer og overlagre helt - en plage for tekstilindustrien. Inkubasjonen hos Outdoor Sports Valley fører til at modellen utvikler seg. Trioen forstår raskt at det kreves en sterk og tydelig merkevare for å formidle et kraftfullt økologisk budskap og nå ut til et bredt publikum. Lagoped kommer ikke til å tilby individuell skreddersøm, men beholder kjernen i denne grundigheten: å produsere serier som er så presise som mulig, i Europa, med full sporbarhet fra garn til plagg.
Christophes industrielle utgangspunkt legger grunnlaget for de tekniske valgene helt fra prosjektets begynnelse.
« Når man slutter å utvinne nye materialer, fjerner man 80 % av et klesplaggs miljøpåvirkning. »
Lagoped trekker tre avvisninger ut av dette, vedtatt allerede i 2017, lenge før disse temaene ble satt på dagsordenen.
Null utvinning, med resirkulerte materialer som ull eller polyester.
Null forurensning, med en total avvisning av PFAS.
Null sløsing, med europeisk produksjon og klær som er utformet for å vare og repareres i stedet for å erstattes.
Detaljene om de seksten kriteriene som utgjør produktenes økoscore, og grunnene til valget om å være PFAS-fri, forklares grundig et annet sted på bloggen.
Foto: Alex Pichon
Varighet som eneste mote
For Julien, som er ekspert på feltet, må Lagoped forbli ulastelig: Han tester, kritiserer og presser produktene til det ytterste før de kommer i butikkene.
«Man kjøper en jakke for å bruke den lenge. Man bytter ikke farge hvert år for å følge moten.»
Da de ble spurt om ett ord som definerer merket, spriker svarene fra de tre grunnleggerne, samtidig som de møtes. Julien svarer «den vakre fuglen, dyret som bor i fjellet». Pierre svarer «sannhet, vennskap og taulagånd». Christophe svarer «frihet, friheten til å velge sin egen vei, som i fjellet, men med ansvaret for å få taulaget trygt ut». Tre ord, én retning.
Å finne igjen dette kravet i den tekniske garderoben betyr også å forstå hvorfor hver Lagoped-jakke er utformet for å vare, i stedet for å følge en sesongtrend. Det er et fransk friluftsmerke som ikke kan reduseres til et produksjonssted. Det er et forsøk på å spinne en metafor: en klestråd som er like sterk og solidarisk som tauet som binder tre venner sammen på en isbre.
Intervjuet av Alex Pichon, fotograf og videograf.
