En ekspedisjon der hver tilbakelagt nautiske mil allerede er en maritim bragd, i disse områdene, der ingen ennå har seilt, nord for de kanadiske øyene og Grønland.

Etter flere ekspedisjoner i Arktis, blant annet seilingen gjennom Nordvestpassasjen utelukkende ved hjelp av seil, tre forsøk på å krysse det iskalde Polhavet, ekspedisjoner på innlandsisen på Grønland og mange års seiling på alle verdenshavene, har Sébastien Roubinet blitt en av vår tids fremste skikkelser innen maritime ekspedisjoner og polekspedisjoner. Han ble kåret til årets eventyrer i 2008 og mottok Shackleton Award i 2018, og har opparbeidet seg solid erfaring gjennom mer enn 30 år med ekspedisjoner og konkurranser.

I 2022 planla Sébastien en ny ekspedisjon med avreise fra Sachs Harbour på Banksøya (Canada), stedet der hans forrige forsøk på å krysse Polhavet endte i 2018.

Ekspedisjonen i korte trekk:

• * Tre menn som lever selvforsynt midt i Polhavet
• * Tilbakelgge 3000 KM fra nord i den kanadiske øygruppen til Grønland eller Svalbard
• * Uten assistanse, uten motor og med full selvforsyning i ekstreme omgivelser
• * Innovativ design og bygging av en prototype
• * Skreddersydd dehydrert mat
• * Utvikling av et elektrisk solcelledrevet kokeapparat

Etablering av et pedagogisk program slik at de yngre generasjonene,
slik at skoler og universiteter kan delta i eventyret vårt og oppdage Arktis.

• * Historie og geografi: Polhavet, polarutforskning
• * Naturfag: arktisk dyreliv, næringskjeden, isen …
• * klimaendringene i Arktis
• * inuittene

En innovativ båt designet og bygget av Sébastien med materialer fra
spiss for seiling på vann og is, som allerede er testet under ekspedisjonen
2018 (83 dager). 

• * 200KG
• * 7 m lange og 2,40 m brede
• * Ultralette seil designet av TRILAM og produsert av Clipper Voiles
• * Solcellepaneler på 400 W
• * 2 litium-jern-batterier
• * Oppblåsbare, halvfleksible skrog i Innégra/Basalte
• * HD1000-skrogprofiler limt sammen

Et vitenskapelig ekspedisjon:

Disse områdene er vanskelig tilgjengelige for forskere og derfor kompliserte å studere, noe som forklarer vårt sterke engasjement for å innhente maksimalt med data som er avgjørende for studiene deres.

• * Prøvetaking av miljø-DNA
• * Istykkelse
• * Prøvetaking
• * Fly- og bakkeopptak av den siste flerårige isen og isbreene
• * Opptelling og beskrivelse av de ulike dyreartene
• * Kontinuerlige 360°-bilder av isen

Med en vitenskapelig plattform:

• * Kapasitet til å følge flere ulike protokoller
• * Lydløs forflytning og observasjon
• * 100 % autonom
• * Null utslipp under forflytning

På jakt etter miljø-DNA: 

DNA er et molekyl som finnes hos alle levende organismer, men som likevel inneholder genetisk informasjon som er spesifikk for hvert individ. Alle levende organismer etterlater spor av dette molekylet i miljøet gjennom ulike utskillelser (spytt, urin, kjønnsceller, avføring osv.). Disse DNA-fragmentene som finnes i naturen, kalles «miljø-DNA» eller eDNA.

I likhet med fingeravtrykkene vi etterlater på alle overflater vi berører med fingrene, og som kriminalteknikere kan tyde, kan dette miljø-DNA-et fortelle mye om dem som har etterlatt disse usynlige sporene. Hver art har sitt eget fingeravtrykk, sin genetiske «strekkode», som vi i dag kan tyde.

Ved å ta noen gram jord eller filtrere noen liter vann kan man ekstrahere miljø-DNA, amplifisere det og sekvensere det. Sekvensene brukes deretter til å identifisere alle artene som finnes i miljøet som studeres. Hittil har det vært nødvendig å mobilisere mange spesialister på ulike taksonomiske grupper for å lage en liste over arter som lever i et bestemt område. Nå er det mulig å kartlegge det biologiske mangfoldet i et helt økosystem ut fra én enkelt prøve.

En rask og svært effektiv metode uten påvirkning på økosystemet som studeres, og ofte rimeligere enn tradisjonelle metoder. Metodene er likevel komplementære og uunnværlige for å studere parametere som foreløpig ikke kan måles med miljø-DNA, som bestandens størrelse, kjønn og utviklingsstadier.