På sporet av Bleu-reven
|
|
Mysteriets kall førte oss inn i hjertet av Sveriges villmark, i fjellrevens fotspor. Denne reisen, som var både et eventyr og en søken, fordypet oss i fjellrevens (Vulpes lagopus) fascinerende verden, der pelsen får et blålig skjær om våren, når den skifter pels.
Det var gjennom eldgamle fortellinger og grundige undersøkelser at vi oppdaget betydningen av dette mytiske dyret. For samene er det hellig; for fangstfolk representerer det en inntektskilde. Fjellreven, som stammer fra den siste store istiden, har krysset århundrene med sin praktfulle kamuflasje, en pelsrustning som gjør den like unnvikende som spektakulær.
Reisen vår førte oss til den enorme villmarken i Sarek, en nasjonalpark nord i Sverige, kjent som Skandinavias største reservoar for biologisk mangfold. Der, i dette uberørte naturområdet, begynte vi jakten på å observere dette legendariske dyret.
Da vi krysset taigaen, tundraen, isbrede daler og brusende elver, brakte hvert skritt oss nærmere målet vårt. Vi delte verdifulle øyeblikk med lokalbefolkningen, som beriket reisen vår med sin kunnskap og sine legender. Tålmodighet og observasjon var våre veivisere på dette eventyret, for fjellreven, kamuflasjens mester, viser seg bare for dem som vet å vente.
Å dra på leting etter fjellreven, denne mystiske innbyggeren i de arktiske områdene, krever langt mer enn nysgjerrighet og lidenskap. Det krever et team med variert kompetanse og en logistikk som er feilfritt samordnet. Slik ble teamet vårt dannet, der hver enkelt bidro med sin unike ekspertise til denne jakten.
Alix RENARD:
Alias: Alik
Alix' lidenskap for det høye nord ble vekket gjennom litterære fortellinger og hennes mange reiser. Helt siden hun var liten, har hun vært fascinert av den legendariske skjønnheten til fjellreven. Det var hennes urokkelige vilje til å møte dette mytiske dyret som ga opphav til dette eventyret. Hennes besluttsomhet og entusiasme er drivkreftene bak ekspedisjonen vår.
Lucien CHAILLOT:
Alias: Tétralu
Som polfarer og erfaren naturforsker bringer Lucien rik felterfaring og uvurderlig logistisk ekspertise til teamet. Han har fått tilnavnet Tétralu for sin perfekte etterligning av storfuglen, og er vår guide gjennom de vidstrakte villmarkene. Instinktet hans og den inngående kunnskapen om den arktiske faunaen er avgjørende for at oppdraget vårt skal lykkes.
Anne OGEREAU:
Alias: Nouk
Som en anerkjent fotograf og utrettelig reisende er Anne teamets kunstneriske blikk. Hennes evne til å fange naturens rå skjønnhet og de flyktige øyeblikkene under jakten vår gjør henne til et uunnværlig medlem. Takket være talentet hennes blir hvert spor etter fjellreven og hvert begeistrede smil foreviget i bilder som forteller historien om eventyret vårt langt bedre enn ord kan.
Baudouin DE LA ROCHE:
Alias: Baudibulder
Som en førsteklasses logistiker og en ekte tusenkunstner er Baudouin vår MacGyver. Han har fått kallenavnet Baudibulder på grunn av sine ferdigheter innen reparasjoner og sin grenseløse oppfinnsomhet, og sørger for at ekspedisjonen vår fungerer som en velsmurt klokke. Takket være ham kan vi trekke i dagevis, vel vitende om at hver leir blir satt opp effektivt, og at den daglige ilden vår aldri slukner.
Hvert trinn på ruten vår ble planlagt med stor omhu for å maksimere sjansene våre for å få øye på fjellreven. Den opprinnelige ruten ble lagt ut fra fjellrevens vårhabitater, men den forble teoretisk. Ved å følge sporene etter dens tidligere bevegelser tok den nye ruten vår form. Kartet over eventyret vårt ble preget av Skandinavias naturlige utfordringer, som nok en gang endret ruten vår, men som gjorde jakten enda mer spennende.
Å ferdes i dette området krever grundige forberedelser og konstant tilpasning til skiftende forhold. Alt dette ble tatt høyde for gjennom utstyret vårt og fremkomstmidlene våre. Hindringene vi på forhånd hadde identifisert, enten det dreide seg om kryssing av iskalde elver, stormer, kraftig snøfall eller bratt terreng, krevde forberedelser på forhånd for hver enkelt.
Jakten vår førte oss til hjertet av Sarek, et sant eldorado for fjellreven. Dette ville og uberørte området i Sverige er et av de siste tilfluktsstedene der dette majestetiske dyret kan observeres i sitt naturlige habitat.
Denne nasjonalparken er ikke bare et tilfluktssted for biologisk mangfold; den er også tilgjengelig med tog og kollektivtransport, et viktig kriterium for vårt miljøvennlige eventyr. Togreisen lot oss betrakte overgangen mellom det svenske landskapet, fra livlige byer til enorme villmarksområder, samtidig som vi minimerte karbonavtrykket vårt.
Sarek huser Sveriges vakreste elver, fra brusende stryk til rolige vassdrag som slynger seg gjennom breformede daler. Disse elvene ga eventyret vårt en ekstra dimensjon.
Til syvende og sist handlet eventyret vårt i Sarek ikke bare om å lete etter fjellreven, men også om å utforske vår egen evne til å la oss forundre over den naturlige verdens storslåtthet.
Denne søken førte oss inn i områder uten mobildekning, langt fra all redningsinfrastruktur. Denne realiteten krevde grundige forberedelser og egnet sikkerhetsutstyr for å håndtere det uforutsette under denne ekspedisjonen i et isolert område.
Mangelen på moderne kommunikasjonsnettverk i disse avsidesliggende områdene tvang oss til å planlegge for alle mulige scenarioer. Derfor tok vi med oss sikkerhets- og redningsutstyr som var spesielt tilpasset denne typen eventyr.
Satellittkommunikasjon (InReach): For å holde kontakten med omverdenen og sende nødsignaler i tilfelle en nødsituasjon utstyrte vi oss med en InReach-satellittkommunikasjonsenhet. Dette verktøyet gjorde det mulig for oss å dele posisjonen vår og be om hjelp ved behov, til tross for manglende mobildekning.
Alle medlemmene av teamet vårt hadde fått opplæring i førstehjelp og overlevelsesteknikker i isolerte områder. Denne opplæringen var avgjørende for å ivareta alles sikkerhet og for å være klare til å reagere raskt ved behov.
Avansert førstehjelpssett: Vi var klar over risikoene som følger med en slik ekspedisjon, og inkluderte derfor et komplett førstehjelpssett i utstyret vårt. Det inneholdt immobiliseringsutstyr for behandling av eventuelle brudd, adrenalinsprøyter ved alvorlige allergiske reaksjoner og et utvalg medisiner for å håndtere ulike medisinske nødsituasjoner.
Overlevelsesutstyr: Sarek-områdets villmark krever også robust overlevelsesutstyr. Overlevelsestepper, flerbruksverktøy og utstyr for å tenne bål var avgjørende for å ivareta sikkerheten og komforten vår under overnattingene utendørs.
Eventyret vårt var langt mer enn en enkel ekspedisjon i naturen. Det var en fullstendig fordypning i fjellrevens habitat, et forsøk på å forstå og verdsette dette dyrets skjønnhet i sitt naturlige miljø. Hver dag brakte med seg nye overraskelser og utfordringer, og minnet oss stadig på at vi bare var gjester i riket til denne mystiske reven.
Vi valgte å organisere observasjonsposter i nærheten av tegn på fjellrevens tilstedeværelse. Enten det var spor i snøen, hi eller tegn på at byttedyrene dens var til stede (rype), ledet hvert tegn oss mot strategiske steder der vi kunne håpe å få øye på dette mytiske dyret. Disse nøye utvalgte observasjonspostene var avgjørende for å maksimere sjansene våre for et møte.
Observasjonsutstyret var avgjørende, men gjorde logistikken enda mer krevende. Kikkerter og kameraer måtte alltid være innen rekkevidde, hengende rundt halsen og klare til bruk når som helst. Dette behovet for kontinuerlig årvåkenhet tvang oss til å være konstant på vakt og oppmerksomme på selv de minste bevegelsene og lydene i naturen rundt oss.
Håndteringen av batteriene til kameraene våre var en annen utfordring. På farten, langt fra enhver strømkilde, måtte vi planlegge bruken av hvert batteri nøye og ta med tilstrekkelig mange reservebatterier for hele ekspedisjonen. Det kalde klimaet i Sarek reduserte batterienes levetid, og tvang oss til å finne oppfinnsomme måter å holde dem varme og funksjonelle på.
Likevel ble all denne innsatsen belønnet med øyeblikk av ren magi. Å observere arktisk dyreliv i sitt naturlige habitat og se det bevege seg med ynde og smidighet var en uvurderlig opplevelse. Hver observasjon og hvert bilde vi tok, ble et vitnesbyrd om eventyret vårt og tålmodigheten vår.
Et svensk ord gikk ofte igjen: Fjällräven. Bokstavelig oversatt betyr «Fjäll» fjell og «Räven» reven, og danner dermed «fjellreven». Dette begrepet beskriver ikke bare et enkelt dyr; det uttrykker et symbol som er dypt forankret i svensk kultur og historie.
Fjellreven, eller polarreven, har vært en beskyttet art i Sverige i flere tiår. Dette vernet er avgjørende for å bevare dette ikoniske dyret, som har opplevd en farlig bestandsnedgang gjennom årene på grunn av ulike miljømessige og menneskelige faktorer. Bevaringsarbeidet har bidratt til å stabilisere enkelte bestander, men fjellreven er fortsatt en sårbar art.
For samene, som er urfolk i regionen, er fjellreven langt mer enn bare et dyr. Den æres og respekteres, og symboliserer visdom og kløkt – egenskaper som er avgjørende for å overleve under Arktis’ barske forhold. Legender og historier som er blitt overført fra generasjon til generasjon, handler ofte om denne reven og knytter et dypt bånd mellom samene og naturmiljøet deres.
Denne protokollen, med lokaliseringen av bivuakken og sikringsprosessen, ble utarbeidet i god tid før avreisen fra De franske Alpene.
Eventyret vårt på jakt etter fjellreven var langt mer enn en enkel naturhistorisk ekspedisjon. Det var en reise inn i hjertet av svensk kultur, en fordypning i samiske legender og en leksjon i respekt for naturen. Fjellreven, med sin historie og symbolikk, beriket jakten vår og forvandlet eventyret til en virkelig odyssé.
I år holdt vinteren seg uvanlig lenge over de skandinaviske områdene, og mai var fortsatt farget hvit. Til tross for værmeldingene og samtalene med lokalbefolkningen, som bekreftet et eksepsjonelt stort snødekke, nektet vi å gi opp målet vårt. Tvert imot så vi situasjonen som en unik mulighet for eventyr, en fullstendig fordypning i det snødekte landskapet i Sarek.
Ved foten av Sarek-fjellene gjorde vi de siste forberedelsene, bevisste på hvor viktig det var å tilpasse oss skiftende forhold. Lucien, logistikkeksperten vår, analyserte kartene på nytt og lette etter mulige passasjer gjennom snøansamlingene. Spørsmålet om truger ble stadig mer presserende, og en avgjørelse måtte tas raskt. Til tross for disse uforutsette utfordringene forble vi målbevisste og fast bestemte.
På avreisedagen gikk vi om bord i rutebussen, transportmiddelet vårt til landsbyen Kvikkjokk. Det var ikke bare en vanlig transferbuss, men også et nyttekjøretøy som ble brukt til skoletransport og postlevering. Ved hvert stopp oppdaget vi skjulte fredelige steder, avsidesliggende deler av Skandinavia som bare lokalbefolkningen kjente til.
Jo nærmere vi kom Sarek, desto tydeligere åpenbarte vinterlandskapet seg for oss. Innsjøene var fortsatt islagt, taigaen var dekket av snø, og en intens kulde lå i luften. Sittende om bord på bussen var vi stille, oppslukt av storheten og skjønnheten i dette ville landskapet. I det øyeblikket hadde vi en felles tanke: å la naturen lede oss.
Taigaen, også kjent som den boreale skogen, kan virke ugjestmild ved første øyekast, men den rommer en utrolig naturrikdom. Allerede ved våre første skritt inn i dette vidstrakte området med vanlig furu lar vi blikket forsvinne i det enorme, tette trekronetaket. Vi er vant til terrengformene og mangfoldet av habitater i Vest-Europa, men her befinner vi oss under denne boreale skogen, uten noe tegn på hvor langt vi har kommet langs den oppmerkede ruten.
Etter flere timers gange begynner vi å stige i høyden og kommer oss litt oppover. Åpninger i det tette løvverket avslører de første fjellutløperne til Sareks fjell, som vinduer mot en ukjent verden. Denne fremrykningen gjennom taigaen, med sine små, fargerike lysninger, elgspor og lyden av raske vingeslag, fyller oss med ny energi. Vi kjenner at et helt annerledes univers våkner til liv – en atmosfære ladet med mystikk og løfter.
Ved inngangen til denne nye verdenen bestemmer vi oss for å slå opp vår første leir. Under taigaens tette trekroner finner vi et ideelt sted, skjermet for nysgjerrige blikk. Ved å samle kreftene våre setter vi opp teltet og gjør klar leiren, klare til å utforske dette unike miljøet videre. Skumringen i taigaen er et skue i seg selv, med sitt myke lys og sine bevegelige skygger som omslutter oss i en magisk stemning.
De skandinaviske fjellene er annerledes enn sine europeiske motstykker, men byr på en like ren og mangfoldig natur. Mellom bratte topper og majestetiske rygger strekker det seg breformede daler omgitt av isbreer og fossefall som renner ut i innsjøer og myrer. Disse ville landskapene bindes sammen av elver med iskaldt blått vann, som minner om blårevens grasiøse bevegelser.
I denne fortryllende stemningen la vi ut på ferden vår på jakt etter blåreven, mens vi gransket hver eneste krok etter det minste tegn på dens tilstedeværelse. Dette mytiske dyret har sitt foretrukne habitat blant urer, der det går perfekt i ett med det steinete landskapet. Ved å utnytte overraskelsesmomentet jakter den på lirype og fjellhare, og behersker fjellmiljøet sitt til fulle. For å ta oss effektivt frem gjennom dette bratte terrenget utnyttet vi de fortsatt frosne snøfonnene maksimalt. Disse feltene med kompakt snø gjorde det mulig å unngå urene og de krevende høydeforskjellene, og lettet dermed byrden av de tungt lastede sekkene våre. Hvert skritt førte oss litt nærmere målet.
Inspirert av fjellreven og dens sesongtilpasning har også vi valgt en fleksibel tilnærming til transportmidlene våre i jakten på blåreven. Den skandinaviske våren, med sin særegne magi og sine naturlige utfordringer, fikk oss til å innovere ved å kombinere fotturer og packraft for å krysse det ville landskapet i Sarek.
Våren i Sarek er en årstid for fornyelse og forvandling. Naturen våkner, trekkfuglene vender tilbake, og fødsler markerer livets kretsløp. Denne gjenfødelsens tid byr imidlertid også på formidable utfordringer: snøsmeltingen fører til høye vannstander, hardføre snøfonner ligger spredt i fjellene, og skogene reorganiserer seg etter vinteren.
For å nå fjellene der fjellreven holder til, måtte vi innarbeide disse faktorene i planleggingen. Hvert naturelement ble en potensiell hindring som måtte overvinnes, noe som krevde grundige forberedelser og kontinuerlig tilpasning av transportmidlene våre.
For å møte disse utfordringene valgte vi packrafter, lette og bærbare farkoster, for å effektivisere forflytningen ved å utnytte vannets kraft. Farkostene gjorde det mulig å navigere på elver som var svulmende av snøsmeltingen, og dermed raskere og mer effektivt knytte sammen fjellrevens ulike leveområder.
Den todelte tilnærmingen vår, der vi kombinerte fotturer og packraft, viste seg å være nøkkelen til suksessen i jakten på fjellreven. Ved å tilpasse transportmidlene våre til skiftende naturforhold kunne vi utforske mer i dybden og mer effektivt. Den lette og slitesterke packraften var et viktig verktøy for å krysse Sarek-vassdraget og nå fjellene der fjellreven holder til.
Denne kombinasjonen av fotturer og packraft, inspirert av fjellrevens sesongmessige tilpasning, beriket eventyret vårt.
Mékong-packraftene våre viste seg å være verdifulle allierte i jakten vår. Den lave vekten og den optimaliserte utformingen gjorde det mulig å bære dem gjennom de fire dagene med innmarsj uten problemer. Når de var oppblåst, var de robuste og romslige nok til å frakte alt utstyret vårt på en trygg måte.
Å navigere på Sarek-vassdragets urolige vann, med slyngende stryk og uforutsigbare vannbevegelser, var en oppslukende opplevelse. Til tross for utfordringene følte vi oss alltid trygge takket være stabiliteten og manøvrerbarheten til packraftene våre. Ytelsen deres gjorde det mulig for oss å forsere naturlige hindringer som ellers ville vært umulige å passere til fots, og trenge dypere inn i fjellrevens territorium.
En knapp måned før sommersolverv kastet vi oss inn i den skandinaviske magien ved det permanente dagslyset. Det uavbrutte dagslyset var en virkelig fordel for eventyret vårt og gjorde det mulig å utnytte hvert øyeblikk fullt ut uten nattens begrensning.
Det permanente dagslyset ga en følelse av total frihet og opphevet grensen mellom dag og natt. Svært raskt lot vi oss oppsluke av dette sammenhengende livet og strakte dagene våre langt utover de vanlige grensene. Fraværet av nattens mørke fjernet all opplevelse av stress knyttet til at natten falt på, slik at vi kunne bevege oss fremover uten hastverk og fordype oss fullstendig i jakten på fjellreven.
I detta ständiga ljus var den enda verkliga rytmen som styrde våra dagar den i våra egna kroppar. Ryggsäckarnas tyngd på våra axlar, den samlade fysiska tröttheten och hungern blev våra enda tidsmarkörer. Varje etapp på vår resa reglerades av dessa kroppsliga förnimmelser.
Den fysiska tröttheten, även om den fanns där, bromsade oss inte utan vägledde oss. Den visade när det var dags att ta en paus, slå läger och hämta nya krafter. Varje måltid ute i naturen och varje bivack under det ständiga ljuset var en välförtjänt stund av vila och en möjlighet att njuta av Sareks skönhet.
Precis som alla människor känner vi en nästan instinktiv dragning till elden, denna ursprungliga kraft som ger oss värme, trygghet och tröst. Mitt i Sarek blir denna uråldriga kraft ännu mer värdefull: den hjälper oss att laga våra måltider, värma oss efter dagar av utforskning och skapa en samlingspunkt där vi kan dela våra upplevelser och berättelser.
Varje gång vi slår läger är vi mycket noga med att på ett genomtänkt och miljömedvetet sätt välja en plats för elden. Vi vet att det är avgörande att minimera vår påverkan i dessa vilda och orörda områden. Genom att välja platser som redan har använts eller anlägga säkra eldstäder ser vi till att lämna så få spår som möjligt efter oss.
Eldens dansande sken, dess rogivande sprakande och behagliga värme skapar en särskild, nästan magisk stämning varje kväll. Elden samlar oss och ger oss möjlighet att återuppleva dagens höjdpunkter, diskutera våra iakttagelser och planera våra nästa steg. Sittande runt elden delar vi berättelser, skratt och tankar, vilket stärker banden mellan oss som team.
Att tända en eld mitt i Sarek knyter oss till våra förfäder, som också använde denna livgivande kraft för att överleva och blomstra. Denna historiska förbindelse påminner oss om vår plats i mänsklighetens långa kedja och vårt beroende av naturen. Elden, lägrets centrala element, är en symbol för denna kontinuitet och för vår respekt för gamla traditioner.
20 kg – våra ryggsäckar väger i genomsnitt
1 osthjul
9 dagar med blöta fötter
2 packrafts
Ett tiotal dalripor
0 fjällräv
1 flaska génépi