I hjertet av Transat Jacques Vabre

Opplev Transat Jacques Vabre midt i eventyret sammen med Qwanza-mannskapet Goulven og Nicolas – som en loggbok.

29. oktober 2023

Da er vi i gang! Tidlig på ettermiddagen kastet Qwanza endelig loss med kurs mot Lorient, der Class 40-flåten skal ligge i påvente av at stormen som er varslet de kommende dagene, har passert. Når Goulven og Nicolas ankommer den bretonske havnen, vil de ha tilbakelagt rundt 300 nautiske mil (nesten 600 km). Og det blir neppe helt problemfritt. I løpet av de neste timene må de håndtere sørvestlig vind, med kast på opptil 40 knop, altså nesten 80 km/t. Når det gjelder sjøen, blir den ganske urolig, med bølger på 2–3 meter. Eol var allerede i storform lørdag 29. oktober tidlig på ettermiddagen, da de 44 Class 40-båtene satte ut fra Le Havre. Starten gikk i 20 til 38 knops vind. Det satte tonen for denne første etappen. Mens enkelte konkurrenter som fikk problemer, til og med ble tvunget til å snu, valgte man om bord på Qwanza først og fremst å unngå unødvendige risikoer og holde øye med de nærmeste konkurrentene. Med tanke på at det fortsatt er langt igjen til øya Martinique. Den svært urolige sjøen sparte heller ikke mannskapet: En bølge skadet vinduet foran på dekket. Det kunne ført til en farlig vanninntrenging. Selv om mannskapet tapte mye tid, reagerte det umiddelbart og klarte å reparere lekkasjen. Natten blir lang, men den sterke duoen har fortsatt et ukuelig mot. Ved posisjonsrapporteringen kl. 19.45, da båtene seilte innen synsvidde av hverandre med en gjennomsnittsfart på 10 knop, lå Qwanza, som gradvis fikk opp farten igjen etter skaden, på 39. plass.

30. oktober 2023

Den første natten på havet etter starten fra Le Havre søndag ble langt fra rolig om bord på Qwanza. Goulven og Nicolas opplevde «vaskemaskinforhold» med motvind på rundt 20–35 knop (38–65 km/t) og svært urolig sjø med 2–3 meter høye bølger … De måtte tåle det dårlige været uten å klage. Men det skjedde ikke uten at de bet tennene sammen: De harde støtene som disse værforholdene førte til, kostet dem radarantennen, koøyen foran på dekket ble alvorlig skadet, og de rev forseilet … Det er likevel et mindre problem sammenlignet med de fem konkurrentene som allerede har måttet bryte på grunn av skader på båten, hvorav én til og med mistet masten. Blant flokken av Class 40-båter, som først satte en mer nordlig kurs enn flertallet av konkurrentene for å søke Eols gunst, holder Qwanza fortsatt følge med hovedfeltet, som ligger rundt tretti mil foran dem. Den første av de 44 påmeldte Class 40-båtene ventes å nå havnen i Lorient i løpet av natten. Ved 16-tiden lå Qwanza, som seilte i fortsatt svært grov sjø, på 35. plass. Plasseringen kan endre seg i deres favør, ettersom båtene foran er nødt til å krysse frem og tilbake, mens Qwanza nå følger en mer direkte kurs mot øya Ouessant. De ventes å nå land i morgen tidlig.

31. oktober 2023

Goulven og Nicolas kom vel frem tirsdag 31. oktober. De nådde Lorient tidlig på ettermiddagen. Qwanza krysset målstreken etter nøyaktig 1 døgn, 22 timer, 47 minutter og 54 sekunder på havet og en seilas på over 300 nautiske mil. De endte på 38. plass: «Vi ønsket ikke å ta risikoen ved å gå helt innpå skjærene om natten i Four-kanalen, langs øya Ouessant, eller i Raz de Sein, der det var farlig å leke med ilden med en tidevannsfaktor på 115, noe som førte til sterk strøm,» forklarte Goulven ved ankomsten, sliten, men allerede klar til å dra ut igjen. «Tirsdag morgen krysset vi derfor naturligvis kurs med hovedfeltet bak oss. Det er ikke så farlig, siden det gjenstår 4000 mil til Martinique.» Det burde sette ting i perspektiv. Men inntil videre blir det hvile for de to seilerne, som får anledning til å sette Qwanza i stand igjen og reparere de mindre skadene etter disse to krevende døgnene på havet. De må også søke ly, ettersom stormen Ciaran raskt nærmer seg Atlanterhavskysten.

01. november 2023

Da Goulven og Nicolas ankom havnen i Lorient tirsdag 31. oktober, der de ble fortøyd i et basseng nær byen, unnet de seg ikke mye hvile. Siden onsdag 1. november var en helligdag og butikker for båtutstyr var stengt, måtte de raskt begynne å lete etter det nødvendige materialet for å reparere Qwanzas småskader. Samtidig visste de at de måtte være klare til å kaste loss når uværet hadde passert. Selv om arrangøren opplyser at «det ikke vil skje før mandag 6. november», vil mannskapet kunne konsentrere seg om den andre etappen, som tar dem til Martinique etter en seilas på 4 000 nautiske mil, desto tidligere båten er klar.

Kort sagt måtte Goulven og Nicolas finne frem verktøykassen: «Klysset kom ut av stilling og kunne ikke lukkes foran», forteller Goulven når han ser tilbake på skadene de møtte. «Med bølgene som var, tok vi derfor inn vann. Vi laget en provisorisk reparasjon. Og i tre meter høye bølger var det ikke enkelt! Fokken revnet også langs hele akterliket. Båten slo som om noen skjøt på den med gevær. Det var utrolig. Braketten som holdt radaren på masten, knakk også, og radaren falt ned på dekk. På grunn av støyen hørte vi ingenting. Vi var heldige, for den trillet akterover, og vi fant den igjen ved klysset. Lademodulen til motoren sluttet også å virke.» Tirsdag kveld mente de to seilerne at de skulle klare å reparere alt i tide.

Når det gjelder seilingen, er Goulven og Nicolas, som innrømmer at de ikke «har spist for mye» under første etappe, fornøyde: «Oppsummeringen er svært positiv», forsikrer Goulven. «Vi kunne kanskje ha vært bedre plassert, men vi valgte å ikke ta noen risiko, i motsetning til andre som fikk mange skader. Denne etappen vil gjøre det mulig for oss å gjøre båten enda mer driftssikker. Vi har også fått et bedre inntrykk av hvor vi står sammenlignet med resten av feltet. Når det gjelder fart, bortsett fra to båter som virkelig går svært fort, har vi sett at vi kan holde følge med dem som har samme skrog som Qwanza. Jeg tror oppriktig at vi, hvis vi seiler riktig, kan kjempe om en plassering blant de 20–30 beste.» Et fullt oppnåelig mål for et mannskap som begynner å kjenne hverandre svært godt, jobber hånd i hånd og fremfor alt er på samme bølgelengde.

2. november 2023

Goulven og Nicolas begynner allerede å synes at tiden går sakte. Etter ankomsten til Lorient tirsdag 31. oktober satte de straks i gang med å reparere de mindre skadene som de tøffe seilforholdene hadde påført Qwanza. Likevel tenker de allerede på å dra videre: «Det vanskeligste er ventingen», innrømmer Goulven. «Vi håper å få en avreisedato veldig snart.» Organisasjonen har imidlertid gjort det klart at det neppe vil skje før tirsdag – så sant værmeldingene ikke utvikler seg i feil retning … Denne torsdagen reiste de to kameratene fra Lorient til Carnac for å levere seilene til en seilmaker som skal sette alt som har blitt skadet, i stand igjen. Allerede samme ettermiddag var de tilbake i havnen, der de fortsatte arbeidet på båten, som var fortøyd på en sikker måte. Fortøyningen var forsterket i tilfelle stormen Ciaran skulle treffe Lorient.

3. november 2023

Selv om været fortsatt er grått og trist rundt Lorient, beholder Goulven og Nicolas smilet. Arbeidet med å sette båten i stand igjen går etter planen de har lagt, og de begynner å se lyset i tunnelen. Denne fredagen 3. november hentet de de to kryssseilene (J1 og J2) som de hadde levert inn hos seilmakeren for reparasjon. Deretter, i likhet med de fleste av de andre småskipperne i Class 40-flåten, fortsatte de med reparasjonsarbeid om bord. Dagens prioritet var å reparere koøyen på dekk, foran på Qwanza, som fikk hard medfart under den første etappen: «Vi reparerte også en av ballasttankene, den på babord side, som hadde sprukket», forklarer Goulven. «Ladingsfordeleren til motoren ble også skiftet ut. I morgen setter vi seilene tilbake på plass.» Fredag kveld, som alle «skipsbrudne fra transatlantiskappløpet som har ankommet Lorient», ble de invitert til en aperitiff av arrangørene. En anledning til å bli kjent med nye mennesker og selvfølgelig snakke om … båt og seiling!

4. november 2023

Goulven og Nicolas står nå på startstreken! Lørdag 4. november fikk de beskjed fra regattaledelsen om at starten på den andre etappen av Transat, som skal føre dem til Fort-de-France på Martinique, etter planen går mandag kl. 10.45. Da legger de ut på en 3 500 nautiske mil lang ferd, med pålegg om å holde Azorene om styrbord. Det er ikke helt etter navigatørenes smak, ettersom de helst ville holdt Madeira, som ligger lenger sør, om styrbord. Det ville gjort regattaen mer rettferdig med tanke på valgmulighetene ut fra været. Mens de venter på å kaste loss, er det full aktivitet om bord på Qwanza, der de to kameratene har fått hjelp av venner til å fikse og ordne. Lørdag var det «sy- og seilmakerverksted» om bord! Goulven og Nicolas jobbet med å bytte svivel på en av fokkene sine, og fremfor alt utførte de en hel del spleising og ekstra beskyttelse på fallene sine: «Båten er klar», forsikrer Goulven, som gleder seg til å komme ut på havet igjen. Søndag gjenstår det bare noen småting, så blir alt perfekt.» En annen god nyhet er at Qwanza har klatret på resultatlisten: Etter at enkelte besetninger ble ilagt tidsstraff, har Qwanza gått fra 38.- til 35.-plass! Søndag kl. 15 skal alle skipperne møtes til en generell briefing. PS: På bildene: Nico, kalt «Marseille», Kim og Charline i full gang med arbeidet.

05. november 2023

Søndag 5. november bekreftet briefingen fra regattaledelsen, som ble gitt til alle skipperne, det: Starten på den andre etappen (3 500 nautiske mil) av Transat Jacques Vabre, som skal føre Class 40-båtene fra Lorient til Fort-de-France, går som planlagt mandag 6. november. I likhet med de andre må Qwanza krysse startlinjen nøyaktig kl. 10.45. Da begynner et nytt seileventyr, med en innledning som fortsatt ser ut til å bli ganske røff: «Fra start av bør vi få 20–25 knops vind og fremfor alt en del sjø», forklarer Goulven. «Deretter, fra onsdag, vil vi møte et høytrykk, og vi må beregne hvilken side vi skal passere på. Rutene er svært forskjellige. Alle vil velge ut fra båtens fart og hvordan den seiler i forhold til vinden. Det er nettopp dette vi ventet på, for det vil finnes flere alternativer. Det blir derfor svært interessant taktisk.» Mens de venter på å slippe kreftene løs, gjorde Goulven og Nicolas ferdig klargjøringen av Qwanza søndag, med enda noen spleiser på programmet. Forsyningene er om bord, tankene er fulle, humøret er på topp og motivasjonen ekstrem ... Nå er det bare å sette i gang! Qwanza kribler til og med i kjølen! PS: På bildet ser vi arbeidet med tauverk om bord på Qwaza: et flott spleiset øye!

06. november 2023

Dermed er Qwanza i gang igjen. Mandag 6. november klokken 10.45, i svært regnfullt vær og med vestavind på 12–25 knop, gikk starten på den andre etappen av Transat Jacques Vabre for de 41 Class 40-båtene som fortsatt var med i konkurransen. Tre tomannslag måtte nemlig gi seg etter den første etappen mellom Le Havre og Lorient. Den var spesielt krevende, og mange båter fikk skader av større eller mindre omfang. Det er første gang Transat Jacques Vabre har tatt en slik pause. Arrangørene ble nødt til dette for å skåne deltakerne for stormen Ciaran, som herjet i Bretagne og særlig i Normandie, der vinden oversteg 100 knop og det ble registrert bølger på over 15 meter. Etter å ha vært blokkert i seks dager i den bretonske havnen satte Class 40-båtene endelig kursen mot Fort-de-France på Martinique, der målgangen i regattaen finner sted etter 3 750 nautiske mil (6 900 km). De neste 24 timene må seilerne kjempe mot en ganske grov sjø med 4–5 meters bølgedaler, før de om rundt 48 timer møter dårlig vær ved Kapp Finisterre, når de seiler ut av Biscayabukta. Før den nye starten lå Goulven og Nicolas på 35. plass i sammendraget: «Nå har vi lyst til å legge ruten litt mer sørover», smilte Goulven besluttsomt. «Vi er svært motiverte!» Med én gang startlinjen var passert, valgte de to kompisene å seile i le av øya Groix (se nedenfor). Kampen er i gang! Når det gjelder ruten, har regattaledelsen besluttet å føre Class 40-feltet nord for Madeira-arkipelet. De må holde øya Porto Santo om styrbord, før de lar seg føre av passatvindene mot Karibia.

07. november 2023

Værgudene er virkelig ikke nådige mot Qwanza! Tirsdag morgen, da de seilte gjennom et område med dårlig vær ved utseilingen fra Biscayabukta, fikk Goulven og Nicolas strømbrudd om bord: «Vi seilte gjennom et tordenvær, og siden da har vi hatt noen mindre elektriske problemer», forklarte Goulven kort i en kort lydmelding. «Vi prøver å løse alt.» Uten strøm, ingen elektronikk. Dermed ingen autopilot, ingen GPS, ingen kartografi og ingen mulighet til å fastslå posisjonen ... Kort sagt må vi håpe at de to kompisene raskt klarer å reparere skadene. Det burde være mulig, ettersom både Goulven og Nicolas har mer enn nok evner og kunnskap til å utføre reparasjonene. Uansett holder de motet oppe og er fortsatt med i feltet, med kniven mellom tennene. Klokken 12.50 lå Qwanza på 36. plass, rundt hundre nautiske mil fra ledergruppen og tett sammen med hovedfeltet.

08. november 2023

De siste 24 timene har Goulven og Nicolas fått lite søvn. Siden autopiloten deres hadde brutt sammen, ble de nødt til å avløse hverandre hele tiden ved roret på Qwanza. Alt dette under langt fra ideelle forhold, med sterk vind, grov sjø og bitende kulde ... Onsdag morgen 8. november, etter en spesielt utmattende natt, bestemte de seg for å legge til i havnen i A Coruña i Spania for å reparere autopiloten. Til slutt, etter mange timer som uerfarne elektronikere, klarte de å få autopiloten til å fungere delvis. Det var nok til å få tilbake motet og ikke minst sette kursen mot Martinique igjen! Nå ligger Goulven og Nicolas bakerst i Class 40-flåten og kjemper hardt for å ta igjen timene de har tapt på å løse elektronikkproblemene. Fire andre mannskaper har også måttet søke nødhavn for å reparere skader. Onsdag 8. november tidlig på ettermiddagen lå de på 38. plass på resultatlisten.

9. november 2023

Ombord på Quanza kjemper Goulven og Nicolas for å holde motet oppe. Feilen på autopiloten har forsinket dem betydelig sammenlignet med resten av flåten. Da elektronikkproblemene var på sitt verste, midt på natten, var de helt ute av stand til å orientere seg og mistet enormt mye tid: «Vi seilte til og med i ring», angrer Goulven. «Vi visste ikke engang hvor vi var. Vi ble til og med nødt til å legge oss bi for å stoppe båten.» Da de delvis fikk reparert den (vindmåleren virker ikke lenger, og autopiloten fungerer bare i kompassmodus), var det været som skapte problemer for dem. Mens båtene foran hadde gunstig vind for å passere Kapp Finisterre, havnet mannskapet på Qwanza i motvind og har i mange timer krysset frem og tilbake: «Autopiloten brøt virkelig sammen på verst tenkelige tidspunkt», forklarte en fortvilet Goulven torsdag 11. november midt på dagen. «Nå slår båten mot bølgene, og vi setter flere staker enn noen gang før. Det verste er at når vi ser et nes, tror vi at det er det siste, men nei – det kommer enda et bak det.» Forhold som langt fra er ideelle, og som setter både kroppen og mannskapets moral på harde prøver: «Vi seiler med J2 og to rev i storseilet», forteller navigatøren. «I natt sov jeg ikke ... Vi hadde opptil 25 knops vind. Det føles endeløst når man seiler under slike forhold.» Om noen timer bør Quanza endelig runde Kapp Finisterre og få mer akterlig vind, noe som bør gjøre det mulig å øke farten igjen. Ingenting er avgjort ennå.

10. november 2023

Etter en lang kamp og endeløse timer med kryssing har Qwanza endelig passert Kapp Finisterre. Nå kan de sette kursen direkte mot Madeira, før de lar passatvindene føre dem videre mot Martinique. Natten fra torsdag 9. til fredag 10. november ble uansett litt mer utholdelig for Goulven og Nicolas, som hadde fått tilbake kreftene: «Nico lot meg sove mot slutten av natten», forklarte Goulven lattermildt ved middagstider, tydelig uthvilt. «Vi har endelig passert Kapp Finisterre.» Ifølge rutene de har beregnet, bør de to kameratene, som seilte på kryss, bruke fire dager på å nå Madeira: «Vi kommer til å ta innpå flåten igjen», forklarer Goulven. «Problemet er fortsatt vindfløyen. Så snart det regner, slutter den å fungere, og vi får ingen data.» Goulven og Nicolas har forsøkt å finne problemet ved nok en gang å opptre som elektronikere, og tror at en ledning må være avisolert i mastetoppen. Det kan derfor være mulig å reparere den. Men for å gjøre det må de klatre til mastetoppen. Det blir ikke med det første. Med sjøen som beveger seg ganske kraftig, ville det vært for risikabelt. Sent på ettermiddagen holdt Qwanza over 8 knop.

11. november 2023

15 knops vind, lite sjø, en fart på 9 knop på kryss og fremfor alt strålende sol. Det skulle ikke mer til for at Goulven og Nicolas om bord på Qwanza denne lørdagen 11. november fant tilbake smilet og viste et strålende humør: «Med denne solen lever vi opp igjen», innrømmer Goulven, som en ekte sørlending. «Det er en stor forandring fra varmfronten vi møtte dagen før, med 25–30 knops motvind og fem meter høye bølger.» Midt på dagen seilte Qwanza med fullt storseil og J2, 80 mil bak båtene foran dem. De tar gradvis innpå forspranget, men ligger ikke på latsiden av den grunn. Denne lørdagsmorgenen var det syverksted om bord: «En av spilene i storseilet hadde revet hull i seillommen sin», forklarer Goulven. «Heldigvis mistet vi den ikke. Vi fikk sydd den sammen igjen.» Med værfilene som grunnlag er dagens spørsmål for mannskapet hvordan de skal håndtere høytrykket de kommer til å møte. For om bord på Qwanza slutter de heller ikke å bruke hodet.

12. november 2023

Qwanza har skrudd opp tempoet. Seilskifter, stadige justeringer, analyse av værfiler ... Goulven og Nicolas jobber utrettelig for å få båten videre. Et blikk på resultatlisten bekrefter at arbeidet deres ikke er forgjeves. De sluker milene med grenseløs appetitt og nærmer seg båtene foran dem. Ved midtpunktet på dagen hadde Qwanza bare 30 mil opp til Le bleuet de France og 40 mil opp til Mussulo 40.

Det er noe å glede seg over: «Natten var rolig, og siden i morges har vi jobbet for å få båten til å gå så raskt som mulig», bekreftet Goulven søndag morgen. «Som man sier på fagspråket: “Vi fyrer av gårde med seilene.” Snart setter vi spinnakeren, J1, kode null ... Vi stopper ikke!» Dagens utfordring er å håndtere høytrykket som sperrer veien deres, best mulig. Ved middagstid kjempet de, i likhet med de aller fleste av konkurrentene, hardt for ikke å bli «sittende fast» i vindstilla, denne forbannede mangelen på vind som gir alle seilere angst.

Og når Qwanza tillater det, mellom to slag, leser eller slapper de to navigatørene av. Humøret er alltid på topp!

 
13. november 2023

Om bord på Qwanza raser kampen. Goulven og Nicolas er mer klare til innsats enn noen gang. Justeringer, seilskifter, kontinuerlige studier av værfilene, utarbeiding av virtuelle ruteplaner ... De to navigatørene har ikke et minutt for seg selv. De gir alt for å få Qwanza til å seile så raskt som mulig. Noen ganger kommer det også ubehagelige overraskelser. Selv om de hadde tatt innpå resten av konkurrentene, mistet Goulven og Nicolas motet mandag 13. november om formiddagen. Været hadde nemlig spilt dem et puss: «Vi hadde håndtert høytrykket som sperret veien vår godt, men i løpet av natten sank det ned over oss», forklarte en skuffet Goulven mandag 13. november. «Vi tapte 60 mil (110 km) på noen få timer.»

Litt senere fikk duoen tilbake smilet: «Vi seiler med spinnaker, og nå begynner det å gå unna!» jublet Goulven på ettermiddagen. Når det gjaldt gode nyheter, var de to seilerne glade for å ha reparert den oppblåsbare madrassen: «Vi oppdaget at det faktisk ikke er så verst å sove utstrakt i stedet for sammenkrøllet!» lo Goulven. «Dessuten hadde vi ikke mer musikk på telefonene, men takket være nettbrettet har vi det igjen. I morges var det diskotekstemning om bord.»

Martinique er fortsatt langt unna. Qwanza har over 2 900 nautiske mil (5 370 km) igjen til mål. Det er mer enn nok tid til å ta igjen hovedfeltet. Passatvinden er ennå ikke særlig sterk, men den skal etter sigende bli litt friskere i timene som kommer: «Vi seiler i 8–9 knop», forklarte Goulven mandag kveld. «Vi bør ta litt innpå dem foran oss i begynnelsen av natten.»

På land krysser vi fingrene.

Dagens radiosending (Goulven direkte) på transatens nettsted: https://www.

transatjacquesvabre.org/

bilder-lyd 

14. november 2023

Dette er det virkelige, konstante hodebryet om bord på Qwanza. Goulven og Nicolas må forholde seg til et mer enn lunefullt vær. Passatvindene er spesielt ustabile og svake. De overstiger ikke 10 knop og tvinger seilerne til å krysse frem og tilbake på vannet hele tiden, på jakt etter det minste pustet fra Aiolos. Det er langt fra enkelt: «Vi fikk enda en vindstille avslutning på natten», beklaget Goulven da han oppsummerte de siste 24 timene av seilasen tirsdag 14. november. «Vi måtte til og med ta ned spinnakeren, som ikke lenger var til noen nytte. Vi har middelhavsforhold med sol, svak vind og flatt hav. Likevel kommer det av og til en dønning som minner oss om at vi ikke får focaccia på menyen i kveld!»

På den positive siden klatret Nicolas opp i masten og reparerte vindfløyen. Dermed fungerer all elektronikken om bord på Qwanza igjen, og humøret er fortsatt godt – det samme er selvfølgelig sansen for humor. Det er det viktigste.

15. november 2023

Om bord på Qwanza, som fortsatt kjemper mot værforholdene for å ta igjen båtene foran, er energistyring også en del av den daglige rekken av hodebry. Båten er bare utstyrt med to batterier. Det er de som fordeler strømmen til alt det elektroniske utstyret: navigasjonssentral, autopilot, AIS, lys, satellittantenne (på bildet, den store sopplignende innretningen akterut), datamaskin … Svært energikrevende apparater.
Derfor må de jevnlig passe på at batteriene er godt ladet. For å gjøre dette har Goulven og Nicolas flere hjelpemidler.
Først og fremst har de motoren, som det er koblet en lader til. Det er en svært effektiv måte å fylle på strømmen igjen. Men for å fungere trenger den diesel, og om bord på Qwanza, som på alle andre Class 40-båter, har seilerne bare tatt med en begrenset mengde drivstoff.
Det finnes også en hydrogenerator. Den er festet bak på båten, som en slags undervannsvindmølle, og produserer strøm ved hjelp av vannkraften når båten beveger seg fremover. Men da må farten være ganske høy.
Endelig er det solcellepanelene. Det er to av dem på dekket til Qwanza. De er perfekte når Ra er i form. Men produserer mye mindre når været er grått. 

Or, nettopp under de første dagene av seilasen var været ikke særlig bra: «Den første uken lot vi oss rive litt med når det gjaldt motorbruken, innrømmer Goulven, som så dieselnivået synke betraktelig. Vi begynte å bruke av drivstoffreservene. Heldigvis har vi derfor hydrogeneratoren og solcellepanelene. Satellittantennen bruker faktisk mye strøm. Vi slår den bare på når batteriene er fulladet. I kompassmodus brukte autopiloten også mye strøm.»
Om bord på Qwanza er det ikke bare vindenergien Goulven og Nicolas håndterer for å få båten til å bevege seg.

16. november 2023

Til tross for Atlanterhavets enorme utstrekning er det ikke uvanlig å møte andre båter. Det var det som skjedde med Qwanza onsdag kveld 15. november: «Vi møtte en cruisekatamaran, forklarer Goulven. Vi snakket med mannskapet på VHF, båtens radio. Den hadde seilt fra Toulon og krysser Atlanterhavet på vei mot Grenadinene i Karibia. Vi benyttet anledningen til å dele oppdaterte værfiler. Mannskapet fortalte at de også hadde møtt en sveitser som, i likhet med dem, var i ferd med å krysse Atlanterhavet. De inviterte ham om bord for å drikke en øl!» Et hyggelig møte som ble glemt noen timer senere ... For natt til torsdag var det spinnakeren som bestemte seg for å lage problemer: «Dette er ikke lenger en seilas, men en innvielsesreise, forteller Goulven filosofisk. Vi løste opp en vase med knuter i spinnakeren som ingen kunne ha forestilt seg! Spinnakeren mistet faktisk luften under en surf og viklet seg sammen, svært lavt, slik at det dannet seg en stor lomme over. Jeg måtte klatre opp i masten. Jeg ble der i to timer for å prøve å løse den opp. Til slutt kuttet jeg stroppen øverst på spinnakerens topp. Deretter var det strømpen som brukes til å heise og fire spinnakeren, som ga de to seilerne nye bekymringer: «Det var også knuter der, klager Goulven. Vi måtte igjen tilbringe to timer i masten for å løse opp alt.

Heldigvis var det bare 10 til 15 knops vind.» Da alt var i orden igjen, heiste Goulven og Nicolas en ny spinnaker (A5) og fortsatte mot Kanariøyene og øya La Palma, der de planlegger å stoppe i Santa Cruz de la Palma for å fylle på diesel: «Hvis seilasen skal trekke ut, er det like greit å ha reserver, forklarer Goulven. Om mulig stopper vi bare så lenge det tar å fylle tanken.»

17. november 2023
Det ble altså ingen stopp underveis for Qwanza. Etter å ha tenkt seg om og vurdert at båten går bra, bestemte Goulven og Nicolas seg for ikke å stoppe på øya La Palma på Kanariøyene. Det hadde de først vurdert for å fylle opp dieseltanken: «Vi seiler med A2-spinnakeren vår, og den er slett ikke verst», forklarer Goulven. «Den er mer stabil. Jeg vil til og med si at den er magisk. I natt slalåmkjørte vi mellom øyene for å finne vind. Jeg benyttet anledningen til å kjøre masse ruteplanlegginger på datamaskinen. Når det gjelder diesel, får vi klare oss med det vi har.» Fortsatt under spinnaker, tidlig fredag morgen 17. november, suste Qwanza av gårde i 20 knops vind og nådde toppfarter på 17 knop.

Det kunne ha gjort det mulig å ta igjen gruppen foran, før de igjen tapte terreng: «Det irriterer oss ganske mye at vi ikke har kommet nærmere enn dette, selv om vi jobbet hele natten, hele tiden, for å få båten til å gå fremover», beklager Goulven. «Jeg håper virkelig at været vil endre seg og utvikle seg i vår favør.» Faktisk havner de to navigatørene, som fortsetter ned mot Kapp Verde-øyene, på nytt i svak vind hver gang de tar igjen noe av forspranget, mens de foran øker farten ...
En konstant hodepine å løse om bord på Qwanza, der Goulven og Nicolas likevel ikke slakker av på innsatsen. På bildene: vindstilleområdene på båtens dataskjerm ved passeringen av Kanariøyene, og de to navigatørene som gjør sitt ytterste for å få Qwanza til å gå fremover.

18. november 2023

Qwanza kommer sterkt tilbake! I flere timer har Goulven og Nicolas, med hjelp av Eols gunst og ved å utnytte den klokt, tatt kraftig innpå båtene foran dem. Tidlig på kvelden var de, målt etter hver båts avstand til mål, bare rundt tretti nautiske mil bak Mussulo 40, som lå på 36. plass. De hadde skrudd på turboen de siste tjuefire timene og tilbakelagt 225 nautiske mil: «På mandag får vi ikke mye vind lenger», forklarte Goulven lørdag morgen 18. november. «Men inntil da har vi to dager til å kose oss i passatvindene. Dette er helt fantastisk! Det er akkurat dette jeg kom hit for i denne transatlantiske seilasen: strålende sol, en dønning som blir lengre, og speedometeret som svinger mellom 11 og 16 knop. Vi innser virkelig at disse båtene er bygget for å seile på havet.» Denne ekspress-seilasen byr også på sin del av overraskelser. Selv om de ser stadig færre fugler, noe som er normalt siden de fjerner seg fra land, seiler de ikke bare sammen med delfiner, men møter også flygefisk på veien. De fikk til og med øye på et stort hvitt insekt, halvt øyenstikker og halvt gresshoppe!

På bildene: kaptein Goulven idet han går av vakten, og Qwanza i full fart, på grensen til å ta inn vann!

19. november 2023
Å seile i kapp krever en innsats hvert eneste øyeblikk. Siden avreisen har Goulven og Nicolas knapt hatt tid til å slappe av. De står på uten å spare seg for å få Qwanza fram så raskt som mulig: hyppige justeringer av seilene, kontinuerlig analyse av værdata og den beste ruten å følge, styring av energien om bord, fylling og tømming av ballasttankene … Alt dette arbeidet hindrer dem ikke i å nyte seilingen maksimalt: «Det er snart en uke siden vi satte spinnaker, sier Goulven fornøyd. Om natten løyer vinden litt, men fremfor alt blir sjøen flatere. Vi holder nesten samme fart. Følelsen av å gli er utrolig. Gårsdagen (lørdag 18. november) var den vakreste siden vi dro. Det var en helt perfekt seilas. I dag, søndag, hadde vi middelhavslignende forhold med svakere vind.»

Ren lykke, men det hindrer ikke Goulven i å bruke hodet for å se fram mot målgangen: «Jeg kjører jevnlig ruteplanlegginger for å prøve å se når de andre og vi selv kommer fram, forklarer han. Men det endrer seg hele tiden. Uansett kan jeg i dag bekrefte at feilen på autopiloten kostet oss dyrt … Neste transatlantiske seilas skal jeg sørge for at alt om bord finnes i to eksemplarer: vindinstrumentet, autopilotens aktuatorer, de ulike datamaskinene … Selv om det betyr at vi må finne en løsning for uavhengig energiproduksjon.»

20. november 2023
Et geni kom om bord på Qwanza mandag 20. november. I morges var det nemlig tid for vårrengjøring ved hjelp av det berømte vaskemiddelet. Under perfekte forhold, mens båten stille og uten protester seilte på autopilot og fortsatt med spinnaker, benyttet Goulven og Nicolas anledningen til å vaske masse klær. Selvfølgelig ble klærne deretter hengt opp på rekka: «sigøyner én dag, sigøyner alltid!» Når det gjelder seilingen, fortsetter Qwanza mot Martinique og sluker milene med glupsk appetitt: «Vi har kommet under 2 000 nautiske mil til mål, forklarer Goulven. Vi tilbakelegger 210–220 mil (400 km) per dag. I natt bør vi endre kurs litt for å sette kursen mot det lille «musholet» vi har siktet oss inn på de siste fire dagene. Vi har senket storseilet og spinnakeren med rundt 5 cm, slik at fallene deres (tauene som brukes til å heise og fire seilene) ikke skal slites av å gnage på samme sted.» Qwanza ventes å ankomme Fort-de-France om rundt ti dager. Men ingenting er avgjort ennå. Båtene som har valgt en nordlig rute, bør nemlig sakke farten i timene som kommer. Det kan være til Qwanzas fordel … Vi krysser fingrene!

På bildene: klesvask på Qwanza og kapteinen i samtale med geniet

21. november 2023

Når Eole går tom for krefter, sier seilerne at det er «pétole», altså vindstille. Og når vinden er helt fraværende, kan man rett og slett snakke om «pétole molle», fullstendig vindstille. Det er til å gå på nervene når navigatørene under et kappseilas gjør sitt ytterste for å få seilbåten til å bevege seg. Slik har det vært om bord på Qwanza i flere timer, der Goulven og Nicolas har slitt for å få båten til å gli gjennom … vindstilla: «Den har tatt oss igjen», beklaget Goulven tidlig om morgenen tirsdag 21. november. «Og selvfølgelig er de foran oss litt mindre berørt enn vi er! Vi kjempet hele natten for å prøve å komme over 3 knop.» Mot slutten av formiddagen hadde de to seilerne fått tilbake et snev av smilet: «De foran oss har heller ikke mer vind», forklarte Goulven midt på dagen. «Vanligvis skal den komme bakfra … Vi gleder oss til å finne passatvindene igjen. For i tillegg til vindstilla er det gråvær …» Situasjonen vil dessuten vare i minst 24 timer til. På bildet ser man fall og skjøter tidlig om morgenen, noe som viser at de to seilerne virkelig har stått på for å få Qwanza til å gå fremover.

På bildet ser man fall og skjøter tidlig om morgenen, noe som viser at de to seilerne virkelig har stått på for å få Qwanza til å gå fremover.

 
22. november 2023

En rolig og sindig stemme, et snev av godt humør og et utrolig ønske om å få Qwanza til å nå sitt fulle potensial: denne onsdagen 22. november, etter at gårsdagens vindstille vær var glemt, viste Goulven et stålfast humør. Sammen med Nicolas hadde han gjenopptatt fremdriften, og fremfor alt så de igjen forspranget til båtene foran dem bli mindre: «Vi har 13–14 knops vind», gledet Goulven seg rundt klokken 13. «Vi seiler i over 10 knop. Det er perfekt. Vi har laget en virtuell rute på datamaskinen og prøver å ligge foran den. Vi bør være fremme på Martinique om ti dager.» Det ser ut til at valgene enkelte konkurrenter har tatt, særlig de som har valgt en nordlig rute, er mindre fordelaktige enn valgene til dem som har satt kursen lenger sør. Det gjelder Qwanza: «Jeg tror vi ligger bedre til enn dem», analyserte Goulven. «Dessuten kommer vinden bakfra, og derfor vil vi få den før dem. Vi seiler med en vinkel på 145° i forhold til vindretningen, uten å gå lenger sør. Vi har aldri gitt oss. Vi kan virkelig ikke gjøre det bedre. Samtidig kjemper alle foran oss også, dag og natt. Uansett er båten i topp stand og seiler som den skal.» Om morgenen satte Goulven og Nicolas opp sin største spinnaker igjen etter å ha reparert den i toppen. Det gjorde det mulig å gire opp under en strålende sol. Nå gjenstår det bare å krysse fingrene.

På bildene: den største spinnakeren under strålende sol!

23. november 2023

Om bord på Qwanza gir ingen seg, og det vil helt sikkert begynne å betale seg. I alle fall gjør Goulven og Nicolas alt de kan for å ta igjen konkurrentene foran dem. I dagene som kommer kan de seile forbi mannskapene som har valgt en nordlig rute, dersom de holder farten og værmeldingene slår til. På land er det nok noen som får blemmer av å krysse fingrene så hardt … Kort sagt: På Qwanza seiler de med kniven mellom tennene, justerer seilene hele tiden og tenker intenst: «Natten fra onsdag til torsdag var perfekt, forteller Goulven. Det var nesten fullmåne, og vi kunne se som om det var høylys dag. Vi trengte ikke engang å slå på hodelyktene våre! Vi jibbet for å korrigere kursen og byttet ut spinnakeren med en mindre, A2, for å tilpasse oss seilingsforholdene bedre …» Midt på dagen suste Qwanza av gårde i 15–18 knop under strålende sol, noe som var svært godt for mannskapets moral: «Vi er inne i passatvindenes område, sier Goulven fornøyd. Bølgene blir lengre, og båten begynner å få noen virkelig gode surfeturer. Ved forrige ruteoppdatering var ankomsten beregnet til om åtte dager, men vi håper å komme frem tidligere, kanskje om sju dager. Egentlig konkurrerer vi mot datamaskinens rute. Vi har stilt den inn på 100 % av båtens ytelse, og prøver å ligge foran beregningene.» Ifølge værmeldingene bør Qwanza fortsatt ha vind i timene som kommer. Det er svært gode nyheter.

24. november 2023

En perfekt natt med en båt som holder en gjennomsnittsfart på 10 knop, en praktfull soloppgang, et nytt seilskifte, enda en jibb og møtet med … Polyfemos, kyklopen.

Fredag 24. november begynte under de beste auspiser om bord på Qwanza. Goulven og Nicolas sluker mil etter mil med stor glede og viser et stålsatt mot: «Vi hadde en fantastisk natt», jubler Goulven. «For en gangs skyld var forholdene gunstige for oss. Det å jibbe tidlig om morgenen kommer til å bli en tradisjon! Uansett er disse justeringene i forhold til vinden fine; de gir dagen mer liv.» Qwanza er nå mindre enn 1500 mil fra målgangen på Martinique.

Ifølge rutene som er beregnet på datamaskinen om bord, kan Qwanza krysse mållinjen innen 1. november. Frem til da, og slik det ser ut nå, kan Goulven og Nicolas ta igjen forspranget til båtene foran dem. Dessuten ser været ut til å være på deres side.

25. november 2023

De siste rundt 24 timene har Goulven og Nicolas om bord på Qwanza håndtert en ny faktor: sargassotang. Det dreier seg om brunalger som utvikler seg og lever på vannoverflaten. Så langt er det ikke noe å utsette på det. Problemet er at de, båret av strømmen, danner store tepper på vannoverflaten og krysser skipenes rute. Qwanza slapp derfor heller ikke unna: «De danner en slags striper», forklarer Goulven. «Når vi seiler gjennom dem, setter noen seg fast mellom skroget og toppen av roret. Vi har forsøkt å fjerne dem, men det er nytteløst. Så snart vi fjerner dem, seiler vi gjennom et nytt belte! Til slutt løsner de av seg selv og forsvinner.»

Når det gjelder navigasjonen, suser Qwanza av gårde i rundt 10 knop på slør, i passatvinden som blåser i 15 knop. Etter å ha funnet bruksanvisningen til autopiloten på datamaskinen har Goulven og Nicolas også finjustert innstillingene på vidunderet. Den har blitt mer effektiv, og Qwanzas fart bærer preg av det: «Det er som om båten er et blad, forsikrer Goulven. Den beveger seg ikke!»

På resultatlisten bør Goulven og Nicolas, hvis de fortsetter i samme spor, passere båten med det martinikianske mannskapet som hadde valgt en nordlig rute. De sliter derimot med å ta igjen dem som ligger like foran og følger samme rute som dem. Qwanza bør krysse mållinjen innen neste fredag. Frem til da vil plasseringen trolig endre seg.

26. november 2023

Om bord på Qwanza har det siden avreisen fra Lorient, utover selve navigeringen, etablert seg en hel organisering av hverdagen. Nettene er lange under tropene. Det blir mørkt allerede klokken 19, og solen kommer ikke til sin rett igjen før rundt klokken 9: «Med mindre det oppstår en manøver som må utføres – og selv da, siden vi klarer å gjøre alt alene – deler vi natten i fire, forklarer Goulven. Vi har lagt opp til en første vakt til klokken 2.30, en andre til klokken 5.30 og to kortere vakter for å avslutte natten. Det fungerer for oss. Det gjør at vi får hentet oss godt inn, i tillegg til en lur om ettermiddagen.»

Likevel må man også tenke på å få i seg mat. Også her har det etablert seg en rutine om bord på Qwanza: «Ettersom vi brukte av frokostreservene under passeringen av frontene i begynnelsen av løpet, består frokosten nå bare av kaffe og en müslibar. Til lunsj og middag er det «å spise på skrå»-stemning (Qwanziansk oversettelse: En pose frysetørket mat er fortsatt den beste retten, selv når båten kren­ger), noe vi ikke blir lei av så lenge vi varierer merkene …» Om ettermiddagen, rundt klokken 16, er det fruktmos til mellommåltid: «Det er ikke mye, men samtidig unngår man å legge på seg, ler Goulven. Nico er en storspiser og blir ikke helt mett, men vi skal holde ut fordi vi tenker på den kreolske grillkyllingen som venter på oss.» Når det gjelder forsyninger, legger ikke Goulven skjul på at de mangler «sukker, pepper, olje …»

Denne søndagen 26. november om kvelden fortsatte Qwanza direkte mot Martinique, med noen overraskelser: «Passatvinden er konstant i sine … uregelmessigheter», forteller Goulven. «Lørdag kveld hadde vi på et tidspunkt til og med full nordavind, og vi trodde nesten at autopiloten hadde koblet ut.» Det samme gjelder styrken og retningen på Eole: «Det ene øyeblikket har vi 10 knop, så 20 knop; den kommer fra nordøst, så fra øst … Passatvinden har ikke helt stabilisert seg.» Man kan nesten spørre seg om trikken likevel ikke er bedre om bord på Qwanza, som nettopp har sluttet seg til Ligue pour la protection des oiseaux (LPO) …