Jeanne Fauquenot – fotturist

Jeg har alltid vært glad i å reise, og har vandret mye i alle verdenshjørner. I 2019 innså jeg at jeg ikke lenger ønsket å forbruke livet og verden på denne måten. Jeg begynte å gå, langt, lenge og alene. Så ble det en livsstil. Etter de første 2 100 kilometerne mot Santiago de Compostela gikk jeg 2 300 km langs den bretonske kysten i 2020, og deretter 2 800 km fra Dunkerque til Menton: France Est Trail.

Å koble seg av hverdagens hektiske tempo, reise på en bærekraftig måte og prøve å være så selvstendig som mulig – dette er mine livsmål. Det er slutt på å leie bil når jeg går av flyet, og på å bruke kollektivtransport for å «oppdage» et land på 10 dager. Overdreven forbruk av fritidsaktiviteter under
påskudd av at man må «se alt», får meg ikke lenger til å drømme. Jeg vil ta meg tid til å
oppdage et land ved å møte innbyggerne, utforske landskapene og finne de skjulte skattene. Og det på en måte som tar mest mulig hensyn til miljøet vårt.

Langdistansevandring handler om å gå hver dag, om å være i stand til å
vise motstandskraft, utholdenhet og karakterstyrke for å kunne nyte unike
øyeblikk. Selv om disse opplevelsene virkelig kan være til inspirasjon for alle, tør ikke kvinner å gjøre det. Derfor har jeg en naturlig plass i dette sportslige landskapet. Jeg vil vise at kvinner er like i stand som menn til å gjøre det.

Å flytte mine fysiske grenser, oppdage landskap, folkegrupper,
kulturer, deres kulturarv og levesett får meg til å brenne. Å synliggjøre kvinner, deres handlefrihet og en annen, mer rettferdig livsstil. Å gjøre det mulig for unge å oppdage en langsom, naturlig og selvstendig sportsaktivitet over lange distanser. Dette er mine mål.

Etter mer enn 7 000 km til fots ønsker jeg å gå fra hjemmet mitt (i det sentrale Frankrike) til Portugal. Jeg har krysset Vogesene, Jura og Alpene; nå venter Massif Central, Cévennene, Pyreneene og de spanske og
portugisiske kystene. Nesten 4 000 km til fots, men ikke alene. Denne gangen vil jeg være gravid. Eventyret stopper ikke ved min enkle status som kvinne; jeg skal vise at det å bære frem et liv ikke er en sykdom, og at vi ikke er svakere, men faktisk sterkere enn det offentligheten får oss til å tro.
I likhet med France Est Trail er den overordnede ideen med ruten å knytte sammen to punkter, men veien vil tegne seg etter hvert som jeg møter mennesker og de gir meg råd om hvilke ruter jeg bør følge.

I grove trekk ønsker jeg å legge ut hjemmefra i Indre (36) i begynnelsen av mai 2022, via Massif Central, før jeg ankommer Le Puy-en-Velay. Derfra vil jeg følge Stevensons rute ned til Alès, hvor jeg setter kursen
mot Perpignan. Der venter GR 10 (kryssingen av Pyreneene), som fører meg til Hendaye. Derfra følger jeg Camino del Norte til Gijón, og fortsetter deretter langs den spanske kysten til grensen mot Portugal. Så fortsetter jeg videre langs kysten til Porto eller Huelva.

For meg er gange den mest naturlige måten å ta seg frem på og oppleve et land. Dessuten er påvirkningen på landskapet begrenset, og kontakten med lokalbefolkningen blir desto mer menneskelig.
Jeg er klar over at få forbrukere kjenner til denne måten å oppdage verden på, og jeg ser realistisk på hvor mange som faktisk har mulighet til å reise slik. Jeg går for alle disse menneskene som er forhindret fra å gjøre det. Men også for at vi skal bli bevisste på hvor heldige vi er som får leve på jorden, og hvor viktig det er å ta vare på den. Gjennom lokalt og bevisst forbruk, en mer naturvennlig transportform og bruk av naturlige produkter ønsker jeg på min måte å gjøre en innsats for planeten vår. Og å vekke interessen hos flest mulig for et annerledes forbruk.

Inuittene sier at handlingene våre får følger for sju generasjoner. Det er på tide å handle, slik at de kommende generasjonene får oppleve en snødekt Nordpol og elefanter som vandrer på savannen.